Avansert søk

13 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

ekstrem 1

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom fransk, fra latin extremus ‘ytterst’; beslektet med ekstra

Betydning og bruk

Eksempel
  • veksling mellom ekstremer

ekstrem 2

adjektiv

Opphav

samme opprinnelse som ekstrem (1

Betydning og bruk

  1. som ligger mot yttergrensen av det normale eller mulige;
    helt uvanlig, spesiell
    Eksempel
    • ekstreme forhold;
    • ekstreme temperaturer
  2. Eksempel
    • ekstreme synspunkter
    • brukt som adverb:
      • det var ekstremt kaldt

nanisme

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk nanos ‘dverg’

Betydning og bruk

ekstrem kortvoksthet (kroppshøyde under ca. 145 cm for menn og 135 cm for kvinner)

ildstorm

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

ekstrem vind ved bakken mot et brannområde
Eksempel
  • landet ble lagt øde av altoppslukende ildstormer

hardcore

adjektiv

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

svært dedikert eller engasjert;
ekstrem, ihuga
Eksempel
  • hardcore fans;
  • spille hardcore punk;
  • de som står bak tyveriet, er hardcore kriminelle

faresignal

substantiv intetkjønn

Opphav

av fare (1

Betydning og bruk

  1. signal (1) som varsler fare
    Eksempel
    • faresignalene fra Sivilforsvaret
  2. i overført betydning: varsel om at noe uønsket kan skje
    Eksempel
    • ekstrem prisvekt på boliger er et alvorlig faresignal

dimensjonere

verb

Opphav

fra nylatin

Betydning og bruk

gi en viss dimensjon;
tilpasse i størrelse;
Eksempel
  • taket er dimensjonert riktig;
  • dimensjonere et tilbud etter innbyggertallet;
  • skolen er dimensjonert for 600 elever;
  • politiet er ikke dimensjonert til å håndtere en ekstrem situasjon alene

Nynorskordboka 6 oppslagsord

ekstrem 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom fransk, frå latin extremus ‘ytst’; samanheng med ekstra

Tyding og bruk

ytterpunkt (2), absolutt motsetning
Døme
  • innslag frå begge ekstrem av den politiske fløya;
  • ho vaklar mellom ekstrema

ekstrem 2

adjektiv

Opphav

same opphav som ekstrem (1

Tyding og bruk

  1. som ligg mot yttergrensa av det normale eller moglege;
    heilt uvanleg, spesiell
    Døme
    • ekstreme vilkår;
    • i ekstreme tilfelle
  2. Døme
    • motarbeide ekstrem nasjonalisme;
    • ha ekstreme standpunkt
    • brukt som adverb:
      • det var ekstremt vanskelege forhold

nanisme

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk nanos ‘dverg’

Tyding og bruk

ekstrem grad av liten kroppsvekst (høgd under om lag 145 cm for menn og 135 cm for kvinner)

eldstorm

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

ekstrem vind ved bakken mot eit brannområde
Døme
  • husa vart slukt av hissig eldstorm

hardcore

adjektiv

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

svært dedikert eller engasjert;
ekstrem, ihuga
Døme
  • hardcore fans;
  • spele hardcore punk;
  • eg er ingen hardcore tradisjonsberar

ytterleggåande

adjektiv

Tyding og bruk

som har eit særs vidtgåande, umoderert standpunkt;
ikkje måtehalden, strid, ekstrem (2
Døme
  • ytterleggåande aktivistar;
  • ytterleggåande standpunkt