Bokmålsordboka
ekstrem 2
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| ekstrem | ekstremt | ekstreme | ekstreme |
Opphav
samme opprinnelse som ekstrem (1Betydning og bruk
- som ligger mot yttergrensen av det normale eller mulige;helt uvanlig, spesiell
Eksempel
- ekstreme forhold;
- ekstreme temperaturer