Avansert søk

6 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

eksplisitt

adjektiv

Uttale

ekˊsplisit; eksplisitˊt

Opphav

av latin explicitus ‘utfoldet, forklart’; jamfør implisitt

Betydning og bruk

  1. klart og tydelig formulert;
    til forskjell fra implisitt
    Eksempel
    • et eksplisitt mål
    • brukt som adverb
      • gjøre eksplisitt greie for en teori;
      • forutsetningene kommer aldri eksplisitt til syne
  2. om variabel i matematisk ligning: som er isolert på den ene siden av likhetstegnet og kan uttrykkes som en formel med kjente størrelser
    Eksempel
    • en eksplisitt variabel

implisitt

adjektiv

Opphav

av latin implicitus, senere form av implicatus, av implicare ‘vikle inn i’

Betydning og bruk

som kan utledes, men ikke er direkte uttrykt;
underforstått;
til forskjell fra eksplisitt (1)
Eksempel
  • implisitt kritikk;
  • den implisitte betydningen i teksten
  • brukt som adverb
    • implisitt inneholder artikkelen flere insinuasjoner

eksploatere

verb

Opphav

fra fransk exploit ‘handling, dåd’; beslektet med eksplisitt

Betydning og bruk

dra nytte av;
Eksempel
  • eksploatere naturressurser

Nynorskordboka 3 oppslagsord

eksplisitt

adjektiv

Uttale

ekˊsplisit; eksplisitˊt

Opphav

frå latin explicitus ‘utfalda, forklart’; jamfør implisitt

Tyding og bruk

  1. klart og tydeleg formulert;
    til skilnad frå implisitt
    Døme
    • eit eksplisitt vedtak;
    • dei gav ingen eksplisitt kommentar om saka
    • brukt som adverb
      • gjere eksplisitt greie for noko;
      • han bad ikkje eksplisitt om meir pengar
  2. om variabel i matematisk likning: som er isolert på den eine sida av likskapsteiknet og kan uttrykkjast som ein formel med kjende storleikar

implisitt

adjektiv

Opphav

av latin implicitus, seinare form av implicatus, av implicare ‘vikle inn i’

Tyding og bruk

som kan utleiast, men ikkje er direkte uttrykt;
underforstått;
til skilnad frå eksplisitt (1)
Døme
  • implisitt kritikk;
  • ein implisitt bodskap
  • brukt som adverb
    • implisitt inneheld artikkelen fleire insinuasjonar

eksploatere

eksploatera

verb

Opphav

frå fransk exploit ‘handling, dåd’; samanheng med eksplisitt

Tyding og bruk

dra nytte av;
Døme
  • eksploatere naturen