Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

ekspedere

verb

Opphav

av latin expedire ‘frigjøre, gjøre ferdig’

Betydning og bruk

  1. gjøre ferdig, ordne (2);
    Eksempel
    • myndighetene må ekspedere saken raskt;
    • det har tatt flere dager å ekspedere vedtaket;
    • postkontoret ekspederer pakken
  2. betjene kunder, pasienter eller lignende
    Eksempel
    • ekspedere en kunde;
    • vente på å bli ekspedert
  3. gjøre det av med;
    kvitte seg med;
    Eksempel
    • målet med spillet er å ekspedere skurken;
    • jeg fikk i oppdrag å ekspedere kona hans

offisin

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin ‘verksted’, av opus ‘arbeid’ og facere ‘gjøre’

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: verksted for boktrykking
  2. om eldre forhold: rom brukt til å ekspedere kunder i et apotek

dispasje

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk av dispacciare ‘ekspedere’

Betydning og bruk

utregning og fordeling av kostnadene etter et havari

stå bak disken

Betydning og bruk

ekspedere i butikk;
Se: disk
Eksempel
  • stod bak disken som sin far

apotektekniker

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person med autorisasjon til å ekspedere, veilede, vaksinere og lignendeapotek

spedisjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk, av latin, se ekspedere; av foreldet spedere

Betydning og bruk

det å motta og sende varer, sørge for omlasting, tollklarering og lignende for andres regning

ekspeditt

adjektiv

Opphav

fra latin; av ekspedere

Betydning og bruk

Eksempel
  • ekspeditt betjening;
  • alt ble gjennomført på en ekspeditt måte

ekspedisjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

  1. det å ekspedere eller bli ekspedert
    Eksempel
    • ekspedisjon av gods
  2. større ferd med vitenskapelig eller militært formål;
    gruppe med deltakere på en slik ferd
    Eksempel
    • legge ut på en farefull ekspedisjon;
    • en vitenskapelig ekspedisjon;
    • en to måneder lang ekspedisjon i jungelen;
    • en ekspedisjon bestående av fire forskere
  3. avdeling, kontor, rom eller bygg der et foretak eller en organisasjon tar imot publikum
    Eksempel
    • henvend deg i ekspedisjonen
  4. foretak som driver med forsendelse av varer

disk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt diskr, gjennom latin; fra gresk diskos ‘(kaste)skive’

Betydning og bruk

  1. langt, skrankelignende bord i butikk, kafé og lignende
    Eksempel
    • lokalet er innredet med disk, hyller og skuffer
  2. tallerken (som en tar brødet fra ved altergang)
  3. rund, lett konkav skive av plast til å kaste så den svever roterende i lufta;

Faste uttrykk

  • selge over disk
    selge i butikk
    • skal fortsatt selges over disk
  • stå bak disken
    ekspedere i butikk
    • stod bak disken som sin far

betjene

verb

Uttale

betjeˊne

Opphav

etter tysk bedienen; av tjene

Betydning og bruk

  1. gi service, hjelp;
    Eksempel
    • betjene kundene;
    • betjene seg selv
  2. ivareta driften;
    Eksempel
    • maskinen er enkel å betjene;
    • ha kompetanse til å betjene utstyret
    • brukt som adjektiv:
      • ei betjent hytte;
      • bensinstasjonen er betjent fra klokka 7 til klokka 19
  3. nedbetale, betale renter og avdrag (på gjeld, lån)
    Eksempel
    • ikke ha større lån enn en kan betjene

Faste uttrykk

  • betjene seg av
    nytte, bruke