Bokmålsordboka
offisin
substantiv intetkjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
et offisin | offisinet | offisinoffisiner | offisinaoffisinene |
Opphav
fra latin ‘verksted’, av opus ‘arbeid’ og facere ‘gjøre’Betydning og bruk
- om eldre forhold: verksted for boktrykking
- om eldre forhold: rom brukt til å ekspedere kunder i et apotek