Avansert søk

194 treff

Nynorskordboka 194 oppslagsord

egg 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt egg; same opphav som tysk Ecke ‘kant, hjørne’

Tyding og bruk

  1. kvesst kant på skjere-, hogg- og stikkreiskap
    Døme
    • skjerande verktøy må ha kvass egg
  2. kvass fjellrygg;
    øvre kant av ein fjellkam
  3. lang rygg i havbotnen;
    ytterkant av ein banke
    Døme
    • fiske på egga

egg 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt egg

Tyding og bruk

  1. rundvoren ting med hardt skal eller mjuk hinne omkring ei eggcelle og næringsemne i halvt flytande form
    Døme
    • både fuglar og insekt legg egg;
    • hønene verp egg;
    • linerla ligg på egga;
    • egga blir klekte om våren
  2. egg (2, 1) av høns, brukt som matvare;
    Døme
    • steikt egg og bacon;
    • vil du ha blautkokt eller hardkokt egg?
    • ei kake med mykje egg
  3. noko som er forma som eit egg (2, 1)
    Døme
    • påskepynt med egg av isopor
  4. kjønnscelle hos kvinne eller hodyr;

Faste uttrykk

  • columbi egg
    (etter namnet til Kristoffer Columbus, 1451–1506, fordi han skal ha fått eit egg til å stå på enden ved å knuse spissen mot bordet) enkel, men genial løysing
  • egget vil lære høna å verpe
    den urøynde vil ta den røynde i skule
  • leggje alle egga i éi korg
    satse alt på éi moglegheit
    • det er ikkje klokt av ei verksemd å leggje alle egga i éi korg
  • som plomma i egget
    så godt som ein kan ha det;
    svært godt
    • ha det som plomma i egget;
    • ho treivst som plomma i egget

eggje, egge

eggja, egga

verb

Opphav

norrønt eggja; av egg (1

Tyding og bruk

  1. setje egg (1, 1);
    Døme
    • eggje ljåen
  2. Døme
    • eggje sansane;
    • han eggja folk til å feire;
    • eggje nokon til strid;
    • eggje opp folket

verpe 2

verpa

verb

Opphav

norrønt verpa, eigenleg ‘kaste’

Tyding og bruk

om fugl, særleg høne: leggje egg
Døme
  • høna verp sjeldan meir enn eitt egg om gongen

Faste uttrykk

  • egget vil lære høna å verpe
    den urøynde vil ta den røynde i skule

vassglas

substantiv inkjekjønn

Opphav

i tyding 2 etter tysk

Tyding og bruk

  1. glas (4) til å drikke (vatn) av, glas (4) med vatn
    Døme
    • setje fram karaffel og vassglas
  2. tjuktflytande, vassklart stoff av natrium- og kaliumsalt i vassløysning
    Døme
    • lagre egg i vassglas

Faste uttrykk

  • storm i eit vassglas
    stort oppstyr utan grunn

tviegga

adjektiv

Tyding og bruk

som har egg (1, 1) på begge sider
Døme
  • eit tviegga sverdòg: noko som har både heldige og uheldige sider, noko som kan slå tilbake på ein

toegga 1

adjektiv

Opphav

av egg (1

Tyding og bruk

steikje, steike

steikja, steika

verb

Tyding og bruk

  1. lage til mat med sterk varme og utan vatn;
    til skilnad frå koke (2, 2)
    Døme
    • steike fisk;
    • steike flesk i panne;
    • ho steikjer brødet i omnen;
    • dei steikte lam på spidd
    • brukt som adjektiv:
      • steikt egg;
      • steikt makrell
  2. brukt i kraftuttrykk og banning:
    Døme
    • fanden steikje!
    • dei kan faen steikje prøve seg!
  3. utsetje for sterk varme
    Døme
    • sitje og steike seg i sola
  4. om varmekjelde: gje frå seg sterk varme;
    jamfør steikjande
    Døme
    • sola steikte heile dagen

Faste uttrykk

  • banne og steikje
    banne kraftig
    • han banna og steikte i telefonen
  • steikje i sitt eige feitt
    bli ramma av eigne tiltak

spy 2

verb

Opphav

norrønt spýja, opphavleg lydord

Tyding og bruk

  1. Døme
    • bli kvalm og måtte spy;
    • eg kunne spy av jåleskapen deira
  2. om fluger: leggje egg

Faste uttrykk

  • spy ut
    gje frå seg;
    støyte ut
    • bilane spyr ut eksos;
    • fabrikken spyr ut varer

speile

speila

verb

Opphav

jamfør speilegg

Faste uttrykk

  • speile egg
    steikje speilegg