Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

dumrian

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk dummerjan ‘dumme Jan’

Betydning og bruk

dum person, tosk
Eksempel
  • du er ingen dumrian

noksagt

substantiv hankjønn

Opphav

opprinnelig ‘det er sagt nok (resten skjønner en selv)'

Betydning og bruk

dumrian, tosk, sinke
Eksempel
  • han følte seg som en noksagt blant alle spesialistene

kujon

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fra italiensk coglione ‘testikkel, dumrian’; av latin coleus ‘testikkelpung’

Betydning og bruk

Eksempel
  • du er en kujon!

idiot

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk idiotes ‘privatmann, uvitende person’, av idios ‘egen’

Betydning og bruk

  1. person som oppfører seg svært dumt;
    Eksempel
    • den idioten kjørte mot rødt lys;
    • jeg er en idiot når det gjelder teknikk
  2. brukt som skjellsord: dumrian, tosk (2)
    Eksempel
    • se deg for, din idiot!
  3. i sammensetninger: person med svært ensidige interesser

klodrian

substantiv hankjønn

Opphav

fra dansk; beslektet med kludre , etter mønster av dumrian

Betydning og bruk

klossete person;

grobian

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk latinisering av grob ‘grov’, trolig med tilknytning til navnet Jan; jamfør dumrian

Betydning og bruk

grov, ubehøvlet fyr, råtamp

dummepeter

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

dum person;
Eksempel
  • han er en skikkelig dummepeter

dummenikk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

dum person;
Eksempel
  • bli seende ut som en dummenikk