Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 36 oppslagsord

dommer

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dómari; av dom (1

Betydning og bruk

  1. person som dømmer i rettssaker eller tvister
    Eksempel
    • dommerne i lagmannsretten
  2. person som dømmer i konkurranser, leker eller lignende
    Eksempel
    • dommeren blåste av kampen
  3. person som sier sin mening om noe;
    kritiker
    Eksempel
    • gjøre seg til dommer over noen
  4. om bibelske forhold: israelittisk stammehøvding
    Eksempel
    • Gideon var en dommer

dom 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dómr, jamfør tysk tun og engelsk do ‘gjøre’; jamfør -dom

Betydning og bruk

  1. endelig avgjørelse av en rettssak
    Eksempel
    • avsi en dom;
    • fengsles uten lov og dom;
    • dommen lyder på to års fengsel;
    • anke en dom;
    • en mild dom
  2. kritisk bedømmelse, vurdering
    Eksempel
    • være hard i sin dom;
    • felle en dom over noen

Faste uttrykk

  • betinget dom
    eldre betegnelse på dom som fullbyrdes bare hvis tiltalte begår en ny forbrytelse;
    dom med fullbyrdingsutsettelse
  • i dyre dommer
    svært dyrt
  • komme opp til doms
    om sak i retten: være klar til domfelling
  • sette seg til doms over
    dømme, fordømme, kritisere
  • ubetinget dom
    dom som må sones
  • uten lov og dom
    uten rettergang
    • bli fenglet uten lov og dom

oppkaste

verb

Betydning og bruk

  1. utnevne
    Eksempel
    • oppkaste seg til dommer over noen
  2. brukt som adjektiv: gravd opp
    Eksempel
    • på vei inn til kirken så hun en ferdig oppkastet grav

overdommer

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt yfirdómari

Betydning og bruk

øverste dommer

lordkansler

substantiv hankjønn

Opphav

etter engelsk Lord (High) Chancellor

Betydning og bruk

engelsk embetsmann som blant annet er president i Overhuset og høyeste dommer i landet

hoppdommer

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

dommer i hoppkonkurranse, særlig på ski

lekdommer, legdommer

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

dommer uten juridisk utdanning

lagting

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt lǫgþing; av lag- og ting (2

Betydning og bruk

  1. i perioden mellom 1814 og 2009: den minste av to avdelinger i Stortinget, med en firedel av dets medlemmer;
    til forskjell fra odelsting
  2. i bestemt form entall: nasjonalforsamlingen på Færøyene
  3. om eldre forhold: øverste ting (2, 4) som avsa dommer, gav lover og fungerte som politiske forsamlinger i et større distrikt

lagmann

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt lǫgmaðr; av lag-

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: lovkyndig mann som veiledet i rettslige spørsmål;
    dommer

lagdommer

substantiv hankjønn

Opphav

av lag-

Betydning og bruk

jurist som er fast utnevnt som dommer i lagmannsrett