Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
155 treff

Bokmålsordboka 49 oppslagsord

die 2

verb

Opphav

fra germansk; beslektet med gresk thele ‘brystvorte’

Betydning og bruk

  1. suge melk av bryst;
    få bryst
  2. la spedbarn eller dyreunge få die (2, 1);
    gi bryst;
Artikkelside

din

determinativ possessiv

Opphav

norrønt þinn, þin, þitt, þínir

Betydning og bruk

  1. som adjektiv, ved eiendoms- og tilhørighetsforhold:
    Eksempel
    • er det di(n) eller mi(n) bok?
    • er sykkelen din?
    • det er din dag, tur, skyld
    • som substantiv:
      • står du på ditt? – holder du fast på standpunktet ditt? ; se stå (3, 1);
      • hils dine
    • i brev og lignende:
      • hilsen din Eva
  2. i tiltale foran et substantiv, oftest skjellsord, med betydning du:
    Eksempel
    • ditt fjols!
    • din tufs!
Artikkelside

fitte 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  2. brukt som skjellsord
    Eksempel
    • di jævla fitte!
Artikkelside

nese

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt nǫs

Betydning og bruk

  1. lukteorgan i ansiktet hos mennesker og visse dyr;
    jamfør snute (1)
    Eksempel
    • en søt nese med fregner;
    • være tett i nesa;
    • det luktet så ille at jeg måtte holde meg for nesa
  2. evne til å lukte (med nesa);
    Eksempel
    • hunden har en veldig skarp nese
  3. i overført betydning: evne til å oppdage eller oppfatte noe;
    Eksempel
    • hun har en sikker nese for antikviteter
  4. framspringende, spiss del av noe som angir retning
    Eksempel
    • nesa på et fly;
    • skipet snudde nesa mot nord;
    • det var på tide å vende nesa hjemover

Faste uttrykk

  • bein i nesa
    sterk vilje og evne til å tåle motstand
  • bite seg i nesa på
    være sikker på
  • få lang nese
    bli narret
  • grine på nesa
    vise misnøye
    • han griner på nesa når han leser regnskapene;
    • hun grinte på nesa av den sterke dunsten
  • gå etter nesa
    gå rett fram (uten å vite veien)
  • gå med nesa i en klut
    • ha sorg eller kjenne skam
    • være sterkt forkjølet med rennende nese
      • jeg har gått med nesa i en klut hele uka
  • gå på nesa
    falle forover
  • ikke se lenger enn nesa rekker
    være kortsynt
  • med nesa i
    helt oppslukt av, intenst opptatt med
    • sitte med nesa i en bok;
    • hun går konstant med nesa i mobilen
  • nesa i sky / nesa i været
    brukt om å ha en overlegen mine eller være høy på pæra
    • de satte nesa i sky og lot som de ikke enset de sinte stemmene;
    • han stakk nesa i været og gikk;
    • gå med nesa høyt i sky
  • peke nese av
    sette hendene foran nesa med fingrene i været for å håne noen
  • pusse nesa
    snyte seg
  • rett foran/for nesa på noen
    like foran noen
    • hun snappet den siste kakebiten rett foran nesa på lillebror;
    • boka lå rett for nesa på ham uten at han fant den
  • rive i nesa
    lukte skarpt
    • lukten av sprit og formalin river i nesa;
    • en sur, ekkel svette rev meg i nesa
  • rynke på nesa
    vise misnøye
  • som snytt ut av nesa på
    helt lik (en slektning eller lignende)
    • hun er som snytt ut av nesa på faren sin, så like er de
  • stikke nesa fram
    gjøre seg bemerket;
    stikke seg fram
    • hun er uredd og tør å stikke nesa fram
  • stikke nesa i noe
    blande seg opp i noe som ikke angår en
    • jeg vil nødig stikke nesa i andres saker;
    • slutt med å stikke nesa di opp i hva jeg gjør
  • ta ved nesa
    narre, bedra
Artikkelside

stikke nesa i noe

Betydning og bruk

blande seg opp i noe som ikke angår en;
Se: nese
Eksempel
  • jeg vil nødig stikke nesa i andres saker;
  • slutt med å stikke nesa di opp i hva jeg gjør
Artikkelside

lysergsyredietylamid

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør lysergsyre; etterleddet av di- (1, etyl og amid

Betydning og bruk

Artikkelside

lady

substantiv hankjønn

Uttale

leiˊdi

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

  1. (tittel for) kvinne i det engelske aristokratiet;
    jamfør lord
  2. stilfull, elegant dame
Artikkelside

indie 1

substantiv ubøyelig

Uttale

inˊdi

Betydning og bruk

  1. film, musikk, kunst og lignende som ikke er tilknyttet store kommersielle selskaper
  2. musikksjanger preget av gitarer og enkle og fengende riff;
    jamfør indierock
    Eksempel
    • musikken er inspirert av punk, rock og indie;
    • indie inkorporerer flere stilarter
Artikkelside

indie 1

adjektiv

Uttale

inˊdi

Betydning og bruk

som er frittstående og ikke knyttet til store kommersielle selskaper
Eksempel
  • en skikkelig kul indie bokhandel
Artikkelside

veksel

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk ‘endring’, i betydning 1 etter italiensk (lettera di) cambio ‘veksel(brev)’

Betydning og bruk

  1. gjeldsbrev der underskriveren (trassenten) oppfordrer en annen (trassaten) til å betale et visst beløp til den rette vekselhaveren (remittenden) eller til seg selv innen en fastsatt tid;
    gjeldsbrev der underskriveren forplikter seg til å betale et visst beløp til en annen innen en fastsatt tid
    Eksempel
    • blankoveksel, dagveksel, domisilveksel;
    • trekke, utstede en veksel på en bank;
    • akseptere, endossere, diskontere, prolongere, honorere, innløse en veksel;
    • veksel med fast løpetid;
    • vekselen forfaller i dag;
    • trekke veksler på ens gjestfrihet – utnytte
  2. tversgående, kort bjelke i bygningskonstruksjon;
    Eksempel
    • fjernstyrt veksel
  3. veksling (1), skifte
    Eksempel
    • avlydsveksel, generasjonsveksel

Faste uttrykk

  • trekke store veksler på
    kreve mye av (seg selv, andre)
Artikkelside

Nynorskordboka 106 oppslagsord

dess 3, di

adverb

Opphav

av dess (2

Tyding og bruk

  1. jamfør jo (2
    Døme
    • ho sa lite, men tenkte dess meir

Faste uttrykk

  • dess … dess …
    • brukt ved samanstilling av to komparativar
      • dess galnare, dess betre
    • brukt som subjunksjon ved samanstilling av to komparativar
      • dess lenger dei gjekk, dess varmare vart det
  • jo … dess …
    • brukt ved samanstilling av to komparativar
      • jo før, dess betre
    • brukt som subjunksjon ved samanstilling av to komparativar
      • jo fleire som har jobb utanfor eigen kommune, dess fleire nyttar bil
Artikkelside

di 1

subjunksjon

Opphav

norrønt þ(v)í; opphavleg dativ av det (2

Tyding og bruk

innleier ei leddsetning som uttrykkjer årsak;
Døme
  • di dei kom for seint, fekk dei ikkje plass
Artikkelside

di 2

adverb

Opphav

same opphav som di (1

Tyding og bruk

Døme
  • det var di dei ikkje ville vere her
Artikkelside

die 2

dia

verb

Opphav

frå germansk; samanheng med gresk thele ‘brystvorte’

Tyding og bruk

  1. suge mjølk av mora;
    få bryst
  2. la spedbarn eller dyreunge få die (2, 1);
    gje bryst;
Artikkelside

din

determinativ possessiv

Opphav

norrønt þinn, þín, þitt, þínir

Tyding og bruk

  1. som adjektiv, ved eigedoms- og tilhøyrsleforhold:; jamfør du
    Døme
    • er dette bilen din?
    • er du på rommet ditt?
    • kva heiter mor di?
    • føresett:
      • det er di eiga skuld
    • føresett med trykk:
      • er det mi eller di bok?
    • som substantiv:
      • hels dine! – familien din e l;
      • ikkje sjå skilnad på mitt og ditt
  2. i tiltale føre eit substantiv (oftast skjellsord) med tyding du
    Døme
    • din tufs!
Artikkelside

mutter 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk; jamfør fatter

Tyding og bruk

Døme
  • mutter, kan eg låne jakka di?
  • mutteren er ingeniør
Artikkelside

diskonto

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, frå italiensk (di)sconto; jamfør diskontere

Tyding og bruk

  1. rente fram til forfallsdagen som blir dregen frå den summen ein veksel (eller eit anna verdipapir) lyder på når han blir omsett
  2. prosentsats som diskonto (1) blir rekna ut etter;
    Døme
    • Noregs Bank sette opp diskontoen
Artikkelside

tantal

substantiv inkjekjønn

Opphav

av namnet til den greske segnfiguren Tantalos, som aldri fekk stetta svolt eller tørst, av di stoffet var vanskeleg å vinne ut; jamfør tantaluskval

Tyding og bruk

hardt, metallisk grunnstoff (1); kjemisk symbol Ta (1
Artikkelside

dør 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt dyr(r) fleirtal

Tyding og bruk

  1. rørleg plate til å opne og stengje ein inngang til eit skap, eit rom eller eit hus
    Døme
    • ringje på døra;
    • opne døra;
    • late att døra til klesskapet;
    • kan du lukke døra etter deg?
    • hugs å låse døra når du går!
  2. opning i vegg for gjennomgang;
    Døme
    • gå ut gjennom døra;
    • stå i døra;
    • gå ut i døra

Faste uttrykk

  • feie for eiga dør
    ordne sine eigne saker før ein bryr seg med andre
    • ho bør feie for eiga dør før ho kritiserer meg;
    • fei for di eiga dør!
  • for lukka dører
    utan tilgjenge for publikum
    • møtet gjekk for lukka dører
  • for opne dører
    med tilgjenge for publikum
    • rettssaka gjekk for opne dører
  • gå frå dør til dør
    gå frå hus til hus
    • dei gjekk frå dør til dør og samla inn pengar
  • gå stilt i dørene
    fare varsamt fram;
    teie
    • her er det best å gå stilt i dørene
  • halde døra open
    la ei moglegheit vere open
    • dei held døra open for å ta opp att samarbeidet seinare
  • ikkje gje ved dørene
    ikkje la nokon kome lett til noko
    • laget har ikkje tenkt å gje ved dørene i den viktige kampen
  • kaste på dør
    kaste ut;
    vise bort
    • pressa vart kasta på dør da møtet tok til
  • kroken på døra
    slutten på noko;
    det å avslutte ei verksemd
    • avgifta vart kroken på døra for verksemda;
    • setje kroken på døra av økonomiske årsaker
  • møte seg sjølv i døra
    seie eller gjere noko som ikkje er i samsvar med noko ein har sagt eller gjort før
    • politikaren møtte seg sjølv i døra da ho vart statsråd
  • renne ned dørene hos
    plage med stadige besøk
    • naboungane renner ned dørene hos oss
  • setje stolen for døra
    gje ultimatum
    • ho sette han stolen for døra
  • slå inn opne dører
    kjempe for noko det alt er semje om
    • partiet slår inn opne dører med dette framlegget
  • stryke på dør
    springe ut av huset
    • ho kledde raskt på seg og strauk på dør
  • stå for døra
    vere i kjømda
    • snart står påska for døra
  • vise nokon døra
    sende ut;
    jage vekk
    • sjefen viste han døra etter å ha oppdaga underslaget
Artikkelside

fitte

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  2. brukt som skjellsord
    Døme
    • di jævla fitte!
Artikkelside
Side 1 av 11