Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
4 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

komité, komite

substantiv hankjønn

Uttale

komiteˊ

Opphav

gjennom fransk; fra latin committere ‘overlate, betro (et verv)'

Betydning og bruk

utvalg som forbereder eller gransker saker;
Eksempel
  • oppnevne en komité;
  • sette ned en komité;
  • Stortingets faste utvalg kalles komiteer;
  • være med i komiteen til 17. mai
Artikkelside

kommissær

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra middelalderlatin, av latin committere; se komité

Betydning og bruk

  1. person med offentlig fullmakt;
  2. i Sovjetunionen fram til 1942: partipolitisk embetsmann med kontrollfunksjon;
Artikkelside

Nynorskordboka 2 oppslagsord

komité, komite

substantiv hankjønn

Uttale

komiteˊ

Opphav

gjennom fransk; frå latin committere ‘overlate, tru (til)'

Tyding og bruk

utval som førebur eller granskar saker;
Døme
  • nemne opp ein komité;
  • bli vald inn i komiteen;
  • vere med i komiteen for julebordet;
  • vi må setje ned ein komité som kan sjå nærare på saka
Artikkelside

kommissær

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå mellomalderlatin, av latin committere; sjå komité

Tyding og bruk

  1. person med offentleg fullmakt eller ombod
  2. i Sovjetunionen fram til 1942: partipolitisk embetsmann med kontrollfunksjon;
Artikkelside