Avansert søk

291 treff

Bokmålsordboka 150 oppslagsord

bør 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt byrðr, beslektet med bære (1; jamfør byrde

Betydning og bruk

  1. noe som en bærer;
    så mye som en greier å bære på én gang;
    Eksempel
    • bære tunge bører;
    • en bør med ved
  2. i overført betydning: noe som tynger;
    Eksempel
    • en tung bør falt av henne da prøveresultatene kom

Faste uttrykk

  • legge bører på
    gjøre det tyngre for noen;
    legge harde skatter og avgifter på folk
  • lette børen for
    gjøre noe lettere for noen
  • være til bør for
    skaffe en annen bry eller utgifter

bør 2

substantiv hankjønn

Opphav

fra dansk, norrønt burðr ‘bæring, fødsel’; beslektet med bære (1

Betydning og bruk

livmor hos pattedyr

bør 3

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt byrr; beslektet med bære (1

Betydning og bruk

  1. medvind, vind for å seile;
    jamfør motbør og medbør
    Eksempel
    • vente på bør
  2. i overført betydning: framdrift;
    Eksempel
    • bedriften har god bør for tiden

burde

verb

Opphav

norrønt byrja, preteritum burði ‘tilkomme’

Betydning og bruk

  1. (etter det som er rett, rimelig, ønskelig) måtte, skulle;
    ha rett eller plikt til å
    Eksempel
    • alle bør ta tran;
    • en av oss bør være til stede;
    • jeg burde visst bedre;
    • vi burde ha gjort mer for å hjelpe
  2. brukt for å uttrykke at noe er sannsynlig
    Eksempel
    • de burde være her snart

Faste uttrykk

  • som seg hør og bør
    etter skikk og bruk;
    som er rett og rimelig

dele broderlig

Betydning og bruk

dele likt (som brødre bør);
Eksempel
  • dele broderlig på æren

broderlig

adjektiv

Opphav

norrønt bróðurligr

Betydning og bruk

preget av den samme vennlige og omsorgsfulle atferd som det bør være mellom brødre
Eksempel
  • et vennskapelig og broderlig forhold

Faste uttrykk

  • dele broderlig
    dele likt (som brødre bør)
    • dele broderlig på æren

prioritet

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra middelalderlatin

Betydning og bruk

  1. det at noe blir vurdert som viktigere enn noe annet;
    Eksempel
    • denne oppgaven bør få høyeste prioritet;
    • nødmeldinger har alltid prioritet
  2. i jus: fortrinnsrett til å få utbetalt penger en har krav på
    Eksempel
    • skattekrav har prioritet i konkursbo;
    • banken har tatt prioritet i eiendommen

Faste uttrykk

prioritere

verb

Opphav

av prioritet

Betydning og bruk

  1. gi fortrinn framfor andre
    Eksempel
    • denne saken bør prioriteres
    • brukt som adjektiv:
      • en prioritert oppgave
  2. sette opp i rangordning
    Eksempel
    • prioritere ønskene sine;
    • saken blir høyt prioritert

Faste uttrykk

  • prioritere ned
    gi lavere plassering i en rangordning
  • prioritere opp
    gi høyere plassering i en rangordning

luftfuktighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

innhold av vanndamp i lufta
Eksempel
  • luftfuktigheten i oppholdsrom bør være 50–70 %

memorandum

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin ‘som bør huskes’; jamfør memorere

Betydning og bruk

  1. skriftlig påminning
  2. kort skriftlig utgreiing om et aktuelt spørsmål eller en situasjon

Nynorskordboka 141 oppslagsord

bør 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt byrðr, samanheng med bere (3; jamfør byrd (1

Tyding og bruk

  1. noko som ein ber;
    så mykje som ein greier å bere på éin gong;
    Døme
    • bere ei tung bør;
    • ei bør med ved
  2. i overført tyding: noko som tyngjer;
    Døme
    • ei tung bør fall av henne då prøveresultata kom

Faste uttrykk

  • leggje bører på
    gjere det tyngre for nokon;
    leggje harde skattar og avgifter på folk
  • lette børa for
    gjere det lettare for nokon
  • vere til bør for
    skaffe nokon annan bry eller utgifter

bør 2

substantiv hankjønn

Opphav

frå dansk, norrønt ‘bæring, fødsel’; samanheng med bere (3

Tyding og bruk

livmor hos pattedyr

bør 3

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt byrr; samanheng med bere (3

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vente på bør
  2. i overført tyding: framdrift;
    Døme
    • bedrifta har god bør for tida

burde

burda

verb

Opphav

norrønt byrja, preteritum burði ‘tilkome’; same opphav som byrje

Tyding og bruk

  1. (etter det som er rett, rimeleg, ynskjeleg) måtte, skulle;
    ha rett eller plikt til å
    Døme
    • du bør gå ut og hjelpe til;
    • vi bør drikke tran;
    • dei burde ha gjort ein betre jobb
  2. brukt om noko vi skulle vente var tilfelle
    Døme
    • issoleia burde finnast i Jotunheimen

Faste uttrykk

  • som seg hør og bør
    som det sømer seg;
    som er rett og rimeleg

dele broderleg

Tyding og bruk

dele likt (som brør bør gjere);
Sjå: broderleg
Døme
  • dele broderleg på arven

broderleg

adjektiv

Opphav

norrønt bróðurligr

Tyding og bruk

prega av same venlege og omsorgsfulle åtferd som det bør vere mellom brør
Døme
  • broderleg vis

Faste uttrykk

  • dele broderleg
    dele likt (som brør bør gjere)
    • dele broderleg på arven

utilgjeveleg, utilgiveleg

adjektiv

Tyding og bruk

umogleg eller vanskeleg å tilgje;
som ikkje bør skje
Døme
  • utilgjeveleg tabbe, feil, sommel

luftråme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

innhald av vassdamp i lufta;
Døme
  • luftråmen i eit opphaldsrom bør vere 50–70 %

pensum

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin, av pendere ‘vege’

Tyding og bruk

  1. lærestoff som skal leggjast opp til eksamen eller lesast i ein viss periode;
    obligatorisk lesing
  2. Døme
    • boka bør vere pensum for alle politikarar

originalspråk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

språk som opphavleg er brukt i eit verk, til dømes ei bok eller ein film
Døme
  • vi bør lese svenske og danske bøker på originalspråket