Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 9 oppslagsord

 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bǿr; same opphav som by (1

Tyding og bruk

  1. innmark rundt ein gard (1)
    Døme
    • gardane ligg bø i bø;
    • sleppe kyrne ut på bøen
  2. i gardsnamn: bondegard

 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av (3

Tyding og bruk

ord ein seier når ein vil skremme nokon, særleg ungar
Døme
  • eg blir ikkje skremd av eit bø!

 3

interjeksjon

Tyding og bruk

  1. lydord når ein vil skremme nokon, særleg ungar
    Døme
    • bø! sa ho med djup røyst
  2. lydord for ku- og særleg kalverauting
    Døme
    • bø! rauta kalvane i kor

gjerde 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt gerði, av garðr ‘gard’

Tyding og bruk

  1. oppsett vern, stengsel eller skilje mellom jordstykke eller eigedomar
    Døme
    • dei har sett opp gjerde rundt heile eigedomen;
    • han hoppa over gjerdet;
    • ho måla gjerdet gult;
    • elektrisk gjerde
  2. inngjerda jordstykke
  3. nærmaste jorda kring ein gard;
    Døme
    • ute på gjerdet

Faste uttrykk

  • hoppe/kome ned frå gjerdet
    bestemme seg;
    vise standpunkt
    • veljarane har endeleg hoppa ned ned frå gjerdet;
    • til slutt kom ho ned frå gjerdet og stemde ja
  • rive ned gjerda
    fjerne kunstige skilje mellom folk
    • ho riv ned gjerda i den politiske debatten
  • sitje/vere på gjerdet
    vente med å vise standpunkt, ofte av taktiske grunnar
    • vi sit litt på gjerdet i denne saka;
    • dei er på gjerdet og ser korleis det utviklar seg

birdie

substantiv hankjønn

Uttale

bøˊrdi

Opphav

frå engelsk , av birdie ‘liten fugl’

Tyding og bruk

i golf: eitt slag under par (2;
jamfør bogey og eagle
Døme
  • ho opna med ein birdie

bøhering

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -hering

Tyding og bruk

person frå Bø i Telemark

bøfjerding

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person frå Bø i Vesterålen

bøgard

substantiv hankjønn

Opphav

av (1

Tyding og bruk

gard (5), gjerde mellom innmark og utmark
Døme
  • dei var komne nesten heim til bøgarden før regnet kom

by 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt býr ‘gard, (lands)by’, same opphav som (1; samanheng med bu (3

Tyding og bruk

  1. tettbygd område med gater, bustadhus, butikkar og andre bygningar som er sentrum for administrasjon, kultur eller liknande;
    stad med bystatus
    Døme
    • Bergen by;
    • byane i verda veks;
    • Hammerfest er den nordlegaste byen i verda;
    • ho likte å bu i byen
  2. i bunden form eintal: bysentrum
    Døme
    • dra inn til byen for å handle
  3. i bunden form eintal: folket i ein by (1, 1)
    Døme
    • heile byen var på føtene
  4. særleg i samansetningar: større tettbygd område

Faste uttrykk

  • by og bygd
    heile landet
  • by og land
    heile landet
  • på byen
    utestader i byen
    • ein kveld på byen;
    • dei tok seg ein tur på byen;
    • vere ute på byen og feste