Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 132 oppslagsord

bærer

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. person som bærer noe;
    særlig: person som er leid til å bære noe
    Eksempel
    • få hjelp av en bærer med bagasjen
  2. person som bærer noe på seg, eller fører noe med seg
    Eksempel
    • bærer av smitte
  3. person som holder noe oppe, i hevd
    Eksempel
    • være bærer av en tradisjon
  4. ting, organ som tjener til å bære eller holde noe oppe

bære 1

verb

Opphav

norrønt bera; samme opprinnelse som latin ferre ‘bære’

Betydning og bruk

  1. holde noe oppe (og bevege seg framover med det)
    Eksempel
    • bære et brett;
    • han bar en koffert;
    • bære et barn til dåpen;
    • slite og bære tungt;
    • jeg kom bærende på store poser
  2. føre, holde (særlig en kroppsdel på en viss måte)
    Eksempel
    • bære hodet høyt
  3. ha på seg;
    gå med
    Eksempel
    • bære bunad;
    • bære sin hatt som en vil
  4. holde oppe, i virksomhet
    Eksempel
    • bøndene bar kulturen i bygdene
  5. Eksempel
    • bære hat til noen;
    • bære på store planer
  6. tåle trykket eller tyngden av
    Eksempel
    • isen bar ikke;
    • det skal god rygg til å bære gode dager
  7. lide under
    Eksempel
    • bære på en sorg;
    • bære på en smerte
  8. Eksempel
    • kua skal bære i høst

Faste uttrykk

  • bære av
    dreie av (fra vinden)
  • bære barn under beltet
    være gravid
  • bære bud om
    varsle
    • bære bud om bedre tider
  • bære fram
    framføre
  • bære frukt
    også i overført betydning: gi resultater
  • bære i seg
    inneholde
  • bære løs
    begynne, ta til
    • snart bærer det løs med julehandel
  • bære noen på hendene
    verne noen mot alt vondt og ubehagelig;
    forkjæle
  • bære oppe
    • holde ved like
      • bære oppe en tradisjon
    • være bærende kraft i noe
      • forestillingen ble båret oppe av skuespillerens prestasjon
  • bære over med
    vise forsonlighet og tålmodighet med; jamfør overbærende
  • bære seg at
    te seg
    • hvordan skal en bære seg at for å få visum?
    • hun bar seg at som en gal
  • bære seg
  • bære til
    gå til, hende
  • det får bære eller briste
    det får gå som det går
  • så vidt båten bar
    også i overført betydning: det var bare så vidt det gikk

brudekjole

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kjole som bruden bærer bryllupsdagen

brudeslør 2

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

slør som bruden bærer

brudebukett

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

blomsterbukett som bruden bærer bryllupsdagen

oppakning, opp-pakning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

utstyr som en bærer med seg;
bagasje (1), reisegods
Eksempel
  • en soldat med full oppakning

oppoverbakke

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

bakke som bærer oppover;

luft

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra tysk luft; samme opprinnelse som loft og lukt (1

Betydning og bruk

  1. gassblanding som utgjør atmosfæren rundt jorda
    Eksempel
    • ren luft;
    • fuktig luft;
    • varm luft;
    • trekke frisk luft;
    • slangen er fylt med luft
  2. i bestemt form: atmosfæren rundt jorda;
    åpent rom mellom gulv og tak eller over en viss plass;
    Eksempel
    • kaste ballen opp i lufta;
    • sprenge noe i lufta
  3. åndelig atmosfære, stemning
    Eksempel
    • forventning i lufta;
    • spenning i lufta

Faste uttrykk

  • behandle som luft
    overse en person med vilje
  • et slag i lufta
    noe en gjør som er helt uten virkning
  • få luft under vingene
    • om fugl: komme så høyt at vingene bærer
    • i overført betydning: få utfolde seg fritt
  • gi luft
    gi uttrykk, utløp for følelser, holdninger og lignende
    • gi følelsene sine luft
  • gripe ut av lufta
    påstå noe en ikke har grunnlag for
    • påstanden var ikke grepet ut av lufta
  • gå på lufta
    bli sendt, kringkastet
  • henge i løse lufta
    mangle tilknytning eller feste
  • ligge i lufta
    (om hendelse) være ventende, være underforstått
    • det ligger noe i lufta
  • se ut i lufta
    ikke feste blikket på noe bestemt
  • springe i lufta
    eksplodere
  • være luft for noen
    bli fullstendig oversett
    • han er bare luft for henne

få luft under vingene

Betydning og bruk

Se: luft
  1. om fugl: komme så høyt at vingene bærer
  2. i overført betydning: få utfolde seg fritt

originalitet

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

Eksempel
  • verket bærer preg av originalitet