Bokmålsordboka
originalitet
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en originalitet | originaliteten | originaliteter | originalitetene |
Opphav
fra franskBetydning og bruk
det å være original (2, 2);
Eksempel
- verket bærer preg av originalitet