Avansert søk

28 treff

Bokmålsordboka 14 oppslagsord

bronse 2, bronsere

verb

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

bronse 1

substantiv hankjønn

Uttale

brånˋse; brånˋgse

Opphav

gjennom fransk; fra italiensk bronzo

Betydning og bruk

  1. legering (2) av kobber (1) og tinn (1) der tinnet utgjør mindre enn 25 %
    Eksempel
    • et smykke av bronse
  2. tredjeplass i konkurranse;
    Eksempel
    • Norge tok en bronse i VM

bronseplass

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

plass nummer tre i en konkurranse;

bronsemedalje

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

medalje av bronse (1, 1), særlig brukt til premie for tredjeplass i en konkurranse;
til forskjell fra sølvmedalje og gullmedalje

bronsebrun

adjektiv

Betydning og bruk

med en brunfarge som minner om bronse (1, 1)
Eksempel
  • solbleket hår og bronsebrun hud

bronsefinale

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kamp om tredjeplassen mellom lag som er slått ut i semifinalen;

bronsestatue

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

bronsefarge

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. farge som ligner bronse (1, 1)
  2. fargestoff av finmalte metallblader

bronsealder

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i bestemt form entall: tidsperiode mellom steinalderen og jernalderen da det ble brukt bronse (1, 1) til våpen, redskaper, smykker og lignende
Eksempel
  • i Norden varte bronsealderen fra år 1500 til år 500 f.Kr.

metall

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin; av gresk metallon ‘gruve, bergsverk’

Betydning og bruk

  1. (fast) grunnstoff (1) som har en tydelig glans og er god leder for varme og elektrisitet
    Eksempel
    • edle metaller
  2. legering, ofte om bronse og messing;
    til forskjell fra jern (1) og stål (2, 1)

Nynorskordboka 14 oppslagsord

bronse 2, bronsere

bronsa, bronsera

verb

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

måle med bronsefarge (2)

bronse 1

substantiv hankjønn

Uttale

brånˋse; brånˋgse

Opphav

gjennom fransk; frå italiensk bronzo

Tyding og bruk

  1. legering (2) av kopar (1) og tinn (1) der tinnet utgjer mindre enn 25 %
    Døme
    • ein gammal mynt av bronse
  2. tredjeplass i konkurranse;
    Døme
    • Noreg tok ein bronse i verdsmeisterskapen

bronseplass

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

plass nummer tre i ein konkurranse;

bronsestatue

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

bronsefinale

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kamp om tredjeplassen mellom lag som er slegne ut i semifinalen;

bronsebrun

adjektiv

Tyding og bruk

med ein brunfarge som minner om bronse (1, 1)
Døme
  • bronsebrun av sommar og sol

bronsemedalje

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

medalje av bronse (1, 1), særleg brukt til premie for prestasjon som gjev tredjeplass i ein konkurranse;
til skilnad frå sølvmedalje og gullmedalje

bronsefarge

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

  1. farge som liknar bronse (1, 1)
  2. fargestoff av finmalne metallblad

bronsealder

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i bunden form eintal: tidsperiode mellom steinalderen og jernalderen da det vart brukt bronse (1, 1) til våpen, reiskap, smykke og liknande
Døme
  • i Skandinavia varte bronsealderen frå 1500 til 500 f.Kr.

metall

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin; av gresk metallon ‘gruve, bergverk’

Tyding og bruk

  1. (fast) grunnstoff (1) som har ein tydeleg glans og er god leiar for varme og elektrisitet
    Døme
    • edle metall
  2. legering, ofte om bronse, messing og liknande;
    til skilnad frå jern (1) og stål (2, 1)