Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 14 oppslagsord

bronse 2, bronsere

verb

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

bronse 1

substantiv hankjønn

Uttale

brånˋse; brånˋgse

Opphav

gjennom fransk; fra italiensk bronzo

Betydning og bruk

  1. legering (2) av kobber (1) og tinn (1) der tinnet utgjør mindre enn 25 %
    Eksempel
    • et smykke av bronse
  2. tredjeplass i konkurranse;
    Eksempel
    • Norge tok en bronse i VM

bronseplass

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

plass nummer tre i en konkurranse;

bronsemedalje

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

medalje av bronse (1, 1), særlig brukt til premie for tredjeplass i en konkurranse;
til forskjell fra sølvmedalje og gullmedalje

bronsebrun

adjektiv

Betydning og bruk

med en brunfarge som minner om bronse (1, 1)
Eksempel
  • solbleket hår og bronsebrun hud

bronsefinale

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kamp om tredjeplassen mellom lag som er slått ut i semifinalen;

bronsestatue

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

bronsefarge

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. farge som ligner bronse (1, 1)
  2. fargestoff av finmalte metallblader

bronsealder

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i bestemt form entall: tidsperiode mellom steinalderen og jernalderen da det ble brukt bronse (1, 1) til våpen, redskaper, smykker og lignende
Eksempel
  • i Norden varte bronsealderen fra år 1500 til år 500 f.Kr.

metall

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin; av gresk metallon ‘gruve, bergsverk’

Betydning og bruk

  1. (fast) grunnstoff (1) som har en tydelig glans og er god leder for varme og elektrisitet
    Eksempel
    • edle metaller
  2. legering, ofte om bronse og messing;
    til forskjell fra jern (1) og stål (2, 1)