Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
6 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

breke

verb

Opphav

lydord

Betydning og bruk

frambringe langtrukken lyd med korte støt som særlig er karakteristisk for sauer
Eksempel
  • sauene breker;
  • geitene breker oppe i fjellsiden
Artikkelside

brekke 3

verb

Opphav

av lavtysk bräken

Betydning og bruk

  1. endre en farge ved å blande den med en annen farge
    Eksempel
    • grå linoljefarge brekt med hvitt

Faste uttrykk

  • brekke seg
    kaste opp;
    spy (2
    • hun brekte seg av lukten
Artikkelside

brekke seg

Betydning og bruk

kaste opp;
Se: brekke
Eksempel
  • hun brekte seg av lukten
Artikkelside

Nynorskordboka 3 oppslagsord

breke, brekte

breka, brekta

verb

Opphav

lydord

Tyding og bruk

gje frå seg langdregen lyd med korte støytar som er særmerkt for sauer og visse andre dyr
Døme
  • sauene breker;
  • ei lita geit brekte oppe i lia
Artikkelside

brekke 2

brekka

verb

Opphav

samangliding av lågtysk breken og bräken

Tyding og bruk

  1. få til å knekke med å bøye, trykkje eller liknande;
    Døme
    • brekke av ei lita grein;
    • ho brekte nakken på fisken
  2. Døme
    • skistaven brekte;
    • leppestiften var brekt
  3. arbeide ut layouten i ei trykksak
    Døme
    • dei hadde laga det redaksjonelle stoffet og brekt avissidene sjølve
  4. endre ein farge med å blande han med ein annan farge
    Døme
    • brekke fargen mot gult

Faste uttrykk

  • brekke om
    i typografi: ordne ein sats i spalter og sider
  • brekke seg
    kaste opp;
    spy (2
    • ho brekte seg av lukta
Artikkelside

brekke seg

Tyding og bruk

kaste opp;
Sjå: brekke
Døme
  • ho brekte seg av lukta
Artikkelside