Bokmålsordboka
brekke 3
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å brekke | brekker | brekka | har brekka | brekk! |
| brekket | har brekket | |||
| brekte | har brekt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| brekka + substantiv | brekka + substantiv | den/det brekka + substantiv | brekka + substantiv | brekkende |
| brekket + substantiv | brekket + substantiv | den/det brekkede + substantiv | brekkede + substantiv | |
| den/det brekkete + substantiv | brekkete + substantiv | |||
| brekt + substantiv | brekt + substantiv | den/det brekte + substantiv | brekte + substantiv | |
Opphav
av lavtysk bräkenBetydning og bruk
- endre en farge ved å blande den med en annen farge
Eksempel
- grå linoljefarge brekt med hvitt
Faste uttrykk
- brekke segkaste opp;
spy (2- hun brekte seg av lukten