Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

braute

verb

Betydning og bruk

opptre skrytende;
være selvgod;
skryte
Eksempel
  • en beskjeden mann som ikke brauter med erfaringen sin
  • brukt som adjektiv:
    • ha et brautende vesen

skryte

verb

Opphav

lavtysk schruten ‘snorke, puste’

Betydning og bruk

  1. om esel: lage høy, skrikende lyd
  2. Eksempel
    • skryte av rikdommen sin
    • rose overdrevent, kyte
      • skryte av barna sine;
      • skryte opp noe(n)

ture 2

verb

Opphav

og lavtysk turen, duren ‘vedvare’, av tur (1; sammenblanding av dansk ‘reise om’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • drikke og ture
  2. Eksempel
    • ture jul
  3. buse (2, 1), braute, i forbindelsen

Faste uttrykk

  • ture fram
    drive hensynsløst på

stortalenhet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

skryt, det å braute, brauting

skvadronere

verb

Opphav

tysk schwadronieren ‘slå om seg med sabel og kårde’, påvirket av schwadern ‘skvaldre’

Betydning og bruk

prale

verb

Betydning og bruk

Eksempel
  • det er ikke noe å prale av;
  • han praler alltid med rikdommen sin

bravere

verb

Betydning og bruk

prøve å imponere;
Eksempel
  • arbeide i det stille uten å bravere og belære