Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

bluss

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk; beslektet med norrønt blys ‘fakkel, flamme’

Betydning og bruk

  1. lysende flamme (1, 1);
    jamfør gassbluss
    Eksempel
    • en propankomfyr med fire bluss
  2. lys til å signalisere med;
    jamfør nødbluss

blusse

verb

Opphav

av bluss

Betydning og bruk

  1. brenne med luende flammer;
    gi fra seg lys
    Eksempel
    • bålet blusser
  2. Eksempel
    • åkeren blusset etter regnet
  3. Eksempel
    • hun blusser av glede;
    • kinnene blusset av skam
  4. gi signal med bluss (2)
    Eksempel
    • blusse etter los
  5. i uttrykket

Faste uttrykk

  • blusse opp
    • begynne å brenne kraftig (igjen);
      flamme opp
      • ilden blusset opp
    • i overført betydning: komme kraftig til uttrykk;
      ta seg kraftig opp
      • striden blusset opp igjen

nødbluss

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

bluss (2) brukt som nødsignal

sparebluss

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. bluss på kokeapparat og lignende som bruker lite brennstoff
  2. i overført betydning:

Faste uttrykk

  • gå på sparebluss
    være redusert til et minimum

bles

substantiv intetkjønn

Opphav

trolig beslektet med norrønt blys ‘fakkel, bluss’

Betydning og bruk

særlig på hest: lys flekk eller stripe i pannen
Eksempel
  • en hest med bles