Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 14 oppslagsord

binding 1

substantiv hokjønn

Opphav

av binde

Tyding og bruk

  1. det å binde (2)
    Døme
    • binding av kransar
  2. måte trådane i vove stoff kryssar kvarandre på;
  4. i psykologi: (for) sterk tilknyting til ein annan person;
  5. det å binde (7) eller bli bunden eller vere bunden
    Døme
    • union er ei sterk binding mellom to land;
    • kjenne ei sterk binding til heimen
  6. i kjemi: måte som atoma er bundne saman på;
  7. murkonstruksjon der mursteinane blir lagde i lag etter visse reglar
  8. grammatisk kategori som viser om eit ord står i bunden (2) eller ubunden (4) form
Artikkelside

binding 2

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

same opphav som binding (1

Tyding og bruk

noko til å binde eller feste med;
jamfør skibinding
Artikkelside

artikkel

substantiv hankjønn

Uttale

artikˊkel

Opphav

av latin diminutiv av artus ‘ledd’

Tyding og bruk

  1. sjølvstendig stykke, utgreiing i tidsskrift, avis, blad eller oppslagsverk
    Døme
    • skrive ein artikkel
  2. (handels)vare, vareslag;
    Døme
    • ein landhandel med dei fleste artiklane folk treng til dagleg
  3. stykke, føresegn, paragraf i lov(bok) eller liknande
    Døme
    • vise til ein artikkel i kjøpslova;
    • artiklane i truvedkjenninga
  4. trykklett småord som blir knytt til substantiv for å syne kjønn, tal eller binding;
    Døme
    • artiklane ‘ei’, ‘ein’ og ‘eit’ står framfor substantiv i ubunden form, til dømes ‘eit bord’;
    • artiklane ‘den, det’ og ‘dei’ står framfor adjektiv og substantiv i bunden form, til dømes ‘det store huset’
Artikkelside

elektronegativitet

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

mål for evna eit atom (1) har til å trekkje til seg elektron i ei kjemisk binding
Artikkelside

kyperbinding

substantiv hokjønn

Opphav

frå nederlandsk

Tyding og bruk

binding (1, 2) i vev som gjev skrå striper i tøyet;
Artikkelside

farsbinding

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

sterk emosjonell binding som ei dotter har til faren sin
Artikkelside

ødipuskompleks

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter namnet til den greske segnkongen Ødipus, som drap far sin og gifta seg med mor si utan å vite at han var sonen deira

Tyding og bruk

i psykoanalyse: nemning på erotisk binding mellom son og mor, med tilhøyrande sjalusi og hat mot faren
Artikkelside

sveise 2

sveisa

verb

Opphav

frå tysk eigenleg ‘få til å sveitte’

Tyding og bruk

  1. få i stand binding mellom to metallstykke med å hamre, presse eller smelte dei saman ved høg temperatur
    Døme
    • sveise saman jernplater
    • binde saman plast, vinyl og liknande ved smelting
      • sveise golvbelegg
  2. Døme
    • okkupasjonen sveiste folk saman
Artikkelside

skibinding

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

binding som held skia fast til foten
Artikkelside

dobbelbinding, dobbeltbinding

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

kjemisk binding mellom atom danna av to elektronpar
Artikkelside
Side 1 av 2