Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

besynderlig

adjektiv

Uttale

besynˊderli

Opphav

fra lavtysk; av synderlig

Betydning og bruk

som stikker seg ut;
merkverdig (1), rar, underlig
Eksempel
  • det var da en besynderlig oppførsel;
  • et besynderlig utseende;
  • være kledd på en høyst besynderlig måte

kuriøs

adjektiv

Opphav

av latin curiosus ‘nysgjerrig’

Betydning og bruk

Eksempel
  • et kuriøst påfunn

snurrig

adjektiv

Opphav

fra tysk; lavtysk

Betydning og bruk

Eksempel
  • en snurrig type;
  • snurrige påfunn

besynderlighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

noe som er besynderlig;
eiendommelighet, særegenhet
Eksempel
  • nå er jeg lei av hans besynderligheter;
  • i denne saken tar overraskelsene og besynderlighetene ingen ende

barokk 2

adjektiv

Uttale

baråkˊk

Opphav

gjennom fransk; trolig fra portugisisk barroco ‘uregelmessig formet perle’

Betydning og bruk

  1. som er preget av stilarten barokk (1
    Eksempel
    • barokk arkitektur;
    • en altertavle i barokk stil
  2. Eksempel
    • barokk humor;
    • barokke påfunn