Bokmålsordboka
besynderlighet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en besynderlighet | besynderligheten | besynderligheter | besynderlighetene |
hunkjønn | ei/en besynderlighet | besynderligheta |
Betydning og bruk
noe som er besynderlig;
eiendommelighet, særegenhet
Eksempel
- nå er jeg lei av hans besynderligheter;
- i denne saken tar overraskelsene og besynderlighetene ingen ende