Bokmålsordboka
snurrig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| snurrig | snurrig | snurrige | snurrige |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| snurrigere | snurrigst | snurrigste |
Opphav
fra tysk; lavtyskBetydning og bruk
Eksempel
- en snurrig type;
- snurrige påfunn