Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 24 oppslagsord

begravelse

substantiv hankjønn

Uttale

begraˊvelse

Opphav

av begrave

Betydning og bruk

det å legge en en død person i graven;
seremoni eller høytidelighet når noen blir begravet;
Eksempel
  • en verdig begravelse;
  • gå i en begravelse;
  • holde begravelse;
  • begravelsen blir på onsdag;
  • sognepresten forrettet ved begravelsen;
  • viktige ritualer som dåp, konfirmasjon, bryllup og begravelse
Artikkelside

marskalk

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk ‘stallmester’; av gammelhøytysk marah ‘merr’ og scalc ‘tjener’

Betydning og bruk

  1. om utenlandske forhold: høyeste general i en hær;
  2. øverste hoffembetsmann
  3. person som ordner og leder et høytidelig opptog;
    æresvakt ved kisten i en begravelse
Artikkelside

likferd

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av lik (1

Betydning og bruk

Artikkelside

kransepålegging

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

seremoni (med minnetale) under begravelse der en legger krans på båren
Artikkelside

jordfestelse

substantiv hankjønn

jordfesting

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Artikkelside

jordpåkastelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det at presten kaster jord på kisten ved begravelse
Artikkelside

jordferd, jordeferd

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Artikkelside

vise en den siste ære

Betydning og bruk

være til stede i ens begravelse;
Se: ære
Artikkelside

flagge på halv stang

Betydning og bruk

la flagg henge et stykke ned på flaggstang som uttrykk for sorg ved dødsfall og begravelse;
Artikkelside

følge en til graven

Betydning og bruk

være til stede i ens begravelse;
Se: følge
Artikkelside
Side 1 av 3