Avansert søk

625 treff

Nynorskordboka 625 oppslagsord

barn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt barn; samanheng med bere (3

Tyding og bruk

  1. avkom etter menneske i første leddet;
    unge
    Døme
    • få barn;
    • foreldre og barn
  2. nyfødd barn
    Døme
    • fø eit velskapt barn;
    • det står bra til med mor og barn
  3. person som ikkje er vaksen (2, 1);
    person som ikkje har nådd myndigalder
    Døme
    • uskuldig som eit barn;
    • av barn og fulle folk får ein høyre sanninga;
    • filmen er ikkje tillaten for barn
  4. person i forhold til ei trus- eller åndsretning
    Døme
    • Guds barn
  5. umogen, naiv person
    Døme
    • han er eit stort barn

Faste uttrykk

  • barn av si tid
    person prega av tida han eller ho lever i
  • brent barn skyr elden
    ein unngår å gjere same feilen to gonger
  • gjere med barn
    gjere gravid
  • gå med barn
    vere gravid
  • ikkje mors beste barn
    person med tvilsam karakter
  • Israels barn
    jødane
  • kjært barn har mange namn
    same sak eller fenomen kan ha fleire nemningar
  • like barn leiker best
    folk som liknar kvarandre, går best saman
  • setje barn på
    gjere gravid
  • setje barn til verda
    få barn;
  • vere berre barnet
    vere svært ung
  • vere med barn
    vere gravid

barne

barna

verb

Opphav

norrønt barna; av barn

Tyding og bruk

  1. gjere gravid
  2. få, fø barn

tospråkleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som meistrar og bruker to språk flytande;
    Døme
    • ho er tospråkleg på norsk og hindi;
    • tospråklege barn
  2. som er på to språk
    Døme
    • tospråklege ordbøker;
    • tospråkleg undervisning

sunn

adjektiv

Opphav

frå lågtysk og tysk

Tyding og bruk

  1. som har god helse;
    Døme
    • vere sunn og frisk;
    • sjå sterk og sunn ut
  2. god for helsa;
    Døme
    • sunn og næringsrik kost;
    • mosjon er sunt
  3. som syner omtanke;
    fornuftig, praktisk
    Døme
    • sunn skepsis
  4. bra, positiv
    Døme
    • sunn ungdom;
    • slikt er ikkje sunn lesnad for barn
  5. god, solid
    Døme
    • verksemda har ein sunn økonomi

Faste uttrykk

  • ei sunn sjel i ein sunn lekam
    god psykisk helse i ein frisk og sterk kropp
  • sunn fornuft
    allmenn evne til å oppfatte kva som er hensiktsmessig, rett, klokt eller liknande;
    folkevit
    • bruke sunn fornuft for å avgjere saka;
    • vere utstyrt med sunn fornuft

tolvåring

substantiv hankjønn

Opphav

av åring (2

Tyding og bruk

barn som er tolv år gammalt
Døme
  • ho er stor til å vere ein tolvåring

stelle 2

stella

verb

Opphav

same opphav som stille (4

Tyding og bruk

  1. gjere rein eller ryddig;
    ordne, fjelge
    Døme
    • stelle eit barn;
    • stelle huset;
    • dei steller til gjestebod
  2. halde i stand;
    Døme
    • stelle buskapen;
    • vere flink til å stelle med pengar;
    • ho steller pent med sykkelen sin;
    • ho stelte for broren;
    • det kostar litt å stelle på bilen
  3. Døme
    • vi fekk stelt det slik at alle kunne vere med
  4. plassere, stille (5, 1)

Faste uttrykk

  • stelle det til
    ordne eller gjere noko på ein uheldig måte;
    lage vanskar
    • no har du verkeleg stelt det til!
  • stelle seg
    ordne (2) eller innrette seg
    • stelle seg før ein går ut;
    • stelle seg dumt

stell

substantiv inkjekjønn

Opphav

av stelle (2

Tyding og bruk

  1. arbeid med å halde rein eller i orden;
    Døme
    • pass og stell av barn;
    • plantene skal ha rett stell for å trivast;
    • han tek seg av stellet i fjøset
  2. orden, skikk
    Døme
    • få stell på noko;
    • det er ikkje stell på nokon ting
  3. brukt som etterledd i samansetningar: sett av einskildting som høyrer saman;
  4. brukt som etterledd i samansetningar i nemning for offentleg institusjon;

Faste uttrykk

  • for eit stell!
    brukt ironisk for å uttrykkje misnøye
  • heile stellet
    alt saman;
    heile stasen
    • gjennomføre heile stellet aleine
  • på stell
    • i orden
      • alt er på stell hos oss
    • rusk, tullete, forvirra;
      på styr
      • er du på stell?
  • smått stell
    dårlege greier
    • det var smått stell med rosande ord;
    • det er smått stell heime hos henne
  • styre og stell
    • offentleg administrasjon
      • bli vald inn i styre og stell
    • arbeid, verksemd, virke
      • ho tok mesteparten av styre og stell i heimen

toårsalder

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i bunden form eintal: alder på om lag to (3, 1) år
Døme
  • eit barn i toårsalderen

toårs

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som varer eller har vart i to (3, 1) år;
    Døme
    • ha ein toårs livssyklus
  2. som er to år gammal;
    Døme
    • eit toårs barn

toåring

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

barn som er to (3, 1) år gammalt
Døme
  • toåringen snakkar reint alt