Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

avfyre

verb

Betydning og bruk

  1. fyre av, skyte
    Eksempel
    • avfyre et skudd
  2. i overført betydning: si fram, komme med
    Eksempel
    • avfyre en replikk

brenne 2

verb

Opphav

norrønt brenna ‘få til å brenne’

Betydning og bruk

  1. gjøre opp ild og la brenne (1, 1);
    tilintetgjøre eller ødelegge med ild
    Eksempel
    • brenne bål;
    • brenne søppel;
    • hun brente gamle aviser;
    • han har brent alle brevene
  2. lage merke eller hull med ild eller varme
    Eksempel
    • gloa brente hull i teppet
  3. lage eller behandle noe med ild, varme, laser eller lignende
    Eksempel
    • brenne kaffe;
    • brenne brennevin;
    • brenne tjære;
    • brenne cd-er
    • brukt som adjektiv
      • brent kalk;
      • brente mandler
  4. skade eller bli skadd ved bruk av ild, varme eller sviende stoff;
    Eksempel
    • de brente fangen med sigaretter
    • brukt som adjektiv:
      • brente pølser
  5. varme sterkt;
    Eksempel
    • sola brente;
    • lyset brente
  6. Eksempel
    • trene hardt for å brenne fett
  7. i ballspill: ødelegge en sjanse til å skåre mål, få poeng eller lignende
    Eksempel
    • brenne et straffespark;
    • de brente sjanse på sjanse

Faste uttrykk

  • brenne alle bruer
    bryte alle forbindelser;
    ikke ha retrettmulighet
  • brenne av
    • i skyting eller ballspill: sende av gårde (ball, prosjektil eller lignende);
      fyre av
      • hun brente av et skudd som gikk i mål
    • bruke opp
      • brenne av alle pengene med en gang
  • brenne fingrene
    få seg en lærepenge
  • brenne løs
    • avfyre (mange) skudd
      • han grep hagla og brente løs
    • sende av gårde ball med stor kraft
      • han brente løs med høyrebeinet
    • ytre seg kontant og bryskt
      • hun brenner løs mot toppledelsen
  • brenne seg inn
    gjøre dypt og varig inntrykk
    • synet av de døde brente seg inn i henne
  • brenne seg
    • skade seg på ild, varme eller sviende stoff
      • kaffen var så varm at han brente seg;
      • hun brente seg på en brennmanet
    • erfare at noe får svært uheldige følger
      • brenne seg på en aksjehandel

brenne løs

Betydning og bruk

Se: brenne
  1. avfyre (mange) skudd
    Eksempel
    • han grep hagla og brente løs
  2. sende av gårde ball med stor kraft
    Eksempel
    • han brente løs med høyrebeinet
  3. ytre seg kontant og bryskt
    Eksempel
    • hun brenner løs mot toppledelsen

knalle

verb

Opphav

av knall (1; beslektet med gnelle

Betydning og bruk

  1. smelle sterkt
    Eksempel
    • skuddene knaller
  2. avfyre skudd;
    skyte
    Eksempel
    • knalle noen ned
  3. sparke med styrke
    Eksempel
    • han knallet ballen i mål

skyte

verb

Opphav

norrønt skjóta, egentlig ‘sette i rask bevegelse’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • skyte inn pengerbetale inn;
    • skyte inn en bemerkningføye, smette inn;
    • skyte slåa for døra;
    • skyte ut båten
    • som adjektiv i perfektum partisipp:
  2. Eksempel
    • skyte fram brystet
    • strekke i været
      • katta skyter rygg
    • stikke (2, 4)
      • et nes skyter ut i vannet;
      • fjelltoppen skjøt i været foran oss
    • strekke, sende ut
      • hennes øyne skjøt lyn;
      • fjordene skyter sine armer inn i landet
  3. Eksempel
    • skyte fart(begynne å) gjøre god fart;
    • skyte fram som en kule;
    • skyte forbi i stor fart
    • stige (2
      • et håp skjøt opp i meg;
      • rødmen skjøt opp i ansiktet
    • refleksivt:
  4. sende av sted, avfyre skudd
    Eksempel
    • skyt ikke på pianistense pianist;
    • de ble skutt ned og drept;
    • skyte mål i ballspill;
    • skyte (på) blink;
    • skyte med skarpt;
    • skyte skudd på skudd;
    • skyte en pil etter en
    • refleksivt:
  5. Eksempel
    • skyte noen utescener til en film
  6. Eksempel
    • skyte bort en fjellknaus
  7. drive fram, sette
    Eksempel
    • skyte knopper, nye skudd
    • sette skudd, spire
      • åkeren har skutt
    • vokse (2
      • skal si han skyter i været

Faste uttrykk

  • helt skutt
    segneferdig av tretthet
  • skutt sats
    i typografi: sats med forstørret linjeavstand
  • skyte fra hofta
    • skyte raskt mens en støtter et håndvåpen mot hofta
      • i westernfilmer skytes det friskt fra hofta
    • kommentere uten å tenke seg om;
      tippe (4, 1), prøve seg
      • mange skyter fra hofta i mangel på gode argumenter
  • skyte fra seg
    vise (noe) fra seg
  • skyte fram
    skyve bakover i tid;
    framskyte
  • skyte hjertet opp i livet
    ta mot til seg
  • skyte over målet
    bruke for sterke virkemidler og derfor mislykkes;
    overdrive
  • skyte på
    også: utsette for kritikk
  • skyte sammen
    samle sammen
  • skyte seg inn under
    dekke seg bak
  • skyte seg
    drepe seg med skytevåpen
  • skyte til
    legge til
  • skyte ut
    utsette; også: vrake

skudd, skott 3

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt skot

Betydning og bruk

  1. det å skyte, avfyre skytevåpen
    Eksempel
    • skyte skuddskudd;
    • kanonskudd, geværskudd
    • smell når en fyrer av et skytevåpen
      • høre et skudd
    • posisjon som gjør det mulig å skyte
      • skudd på noe
  2. kule, prosjektil, patron (2
    Eksempel
    • ha ett skudd igjen;
    • lade med skarpe skudd;
    • løs(n)e et skudd;
    • gå som et skuddveldig fort
    • slang: sprøyte med narkotika
      • sette et skudd
  3. i ballspill: kast, slag, spark av ball mot mål
    Eksempel
    • ikke ha skudd på mål;
    • skuddet gikk inn like ved stolpen
  4. plantedel som skyter fram fra knopp
    Eksempel
    • om våren skyter planten nye skudd

Faste uttrykk

  • i skuddet
    (egentlig om plante: ‘skyte i været’) være populær, sterkt etterspurt
  • sitte som et skudd
    være en fulltreffer, passe

salutt

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; av latin salus ‘hell, sunnhet’

Betydning og bruk

hilsen eller æresbevisning som består i å avfyre (løse) (kanon)skudd
Eksempel
  • gi, avgi, skyte salutt;
  • æressalutt, seierssalutt

avtrekker

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

del av mekanismen på et skytevåpen som en trekker i for å avfyre skuddet
Eksempel
  • ligge med fingeren på avtrekkeren;
  • være rask på avtrekkeren

amorbue, amorboge

substantiv hankjønn

Opphav

av amor

Betydning og bruk

  1. bue (1, 3) som er innoverbøyd på midten
    Eksempel
    • en amorbue i stand til å avfyre de mest fatale piler
  2. overleppe som har form som en amorbue (1)
    Eksempel
    • en bred munn med en tydelig amorbue