Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 7 oppslagsord

attarst

adjektiv

Opphav

norrønt aptastr, epztr; superlativ av att

Tyding og bruk

    • dei attarste rekkjene
  1. som adverb:
    • sitje attarst i båten

attre 1

adjektiv

Opphav

norrønt apt(a)ri, eptri; komparativ av att

Tyding og bruk

Døme
  • attre enden av båten;
  • den attre av dei to

poop, popp 1

substantiv hankjønn

Uttale

pup

Opphav

frå engelsk; av latin puppis ‘akterende på skip’

Tyding og bruk

overbygnad attarst på skip

vrikke

vrikka

verb

Opphav

truleg samanheng med vri (2

Tyding og bruk

  1. bøye, lede (smått og titt) på noko
    Døme
    • vrikke laus ein stein med eit spett;
    • vrikke med hoftene
    • gå stavrande
      • vrikke av stad på høghæla sko
  2. Døme
    • vrikke foten
  3. ro ein båt med ei åre som (til vanleg) er attarst i båten

trev

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt þref

Tyding og bruk

  1. høgt golv eller loft av lause bord eller staurar over tverrbjelkar;
  2. rom under taket i uthus
  3. høgt golv, lem med benker attarst eller på sidene i store forsamlingshus

sist 2

adverb

Opphav

norrønt sízt, eigenleg superlativ av síð ‘seint’, n eintal av sist (1; jamfør sidan (2

Tyding og bruk

  1. om tid: seinast, motsett først (2
    Døme
    • kome sist av alle;
    • sist, men ikkje minst
    • mot slutten
      • sist i september
  2. attarst, til slutt
    Døme
    • stå sist i rekkja
    • dårlegast
      • bli sist i tevlinga
  3. som går nærmast føre
    Døme
    • takk for sist
    • konjunksjon:
      • vi vart for seine sist vi skulle nå ferja
  4. Døme
    • det var no det eg sist av alt ville

Faste uttrykk

  • til sjuande og sist
    heilt til slutt

bakarst

adjektiv

Opphav

opphavleg superlativ av bak (3; jamfør bakre

Tyding og bruk

  1. lengst bak;
    motsett fremst (1)
    Døme
    • den bakarste benken
  2. brukt som adverb:
    Døme
    • sitje bakarst i bussen
  3. brukt som substantiv:
    Døme
    • dei bakarste må vente lengst