Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
8 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

aspirere

verb

Uttale

aspireˊre

Opphav

fra latin ‘puste til noe’, av ad ‘til’ og spirare ‘puste, ånde’

Betydning og bruk

  1. strebe (etter), ha ambisjoner om, være kandidat til
    Eksempel
    • aspirerende forfatter;
    • å aspirere mot det profesjonelle
  2. uttale en språklyd med en tydelig pustelyd
    Eksempel
    • p, t og k er aspirerte lyder i norsk

Faste uttrykk

  • aspirere til
    sikte mot, ønske seg, være kandidat til
    • aspirere til en stilling i administrasjonen
Artikkelside

aspirere til

Betydning og bruk

sikte mot, ønske seg, være kandidat til;
Eksempel
  • aspirere til en stilling i administrasjonen
Artikkelside

aspirasjon

substantiv hankjønn

Uttale

aspirasjoˊn

Betydning og bruk

  1. det å aspirere;
    særlig i flertall: ønske (1, strev;
    Eksempel
    • ha aspirasjoner mot toppen
  2. i språkvitenskap: uttale av en språklyd med (h-lignende) pustelyd
    Eksempel
    • k i ‘ku’ har aspirasjon
Artikkelside

aspirant

substantiv hankjønn

Uttale

aspiranˊt

Opphav

fra fransk; jamfør aspirere

Betydning og bruk

  1. person som gjennomgår en prøvetid
    Eksempel
    • bli opptatt som aspirant i musikkorpset, i utenrikstjenesten
  2. person som er interessert i eller søker en stilling
Artikkelside

Nynorskordboka 4 oppslagsord

aspirere

aspirera

verb

Uttale

aspireˊre

Opphav

av latin aspirare ‘puste til noko’, av ad ‘til’ og spirare ‘puste, ande’

Tyding og bruk

  1. streve, ha ambisjonar om, vere kandidat til
    Døme
    • aspirerande forfattar;
    • aspirere mot det profesjonelle
  2. i språkvitskap: uttale ein språklyd med ein tydeleg pustelyd etter (eller meir sjeldan) føre
    Døme
    • p, t og k er aspirerte lydar i norsk

Faste uttrykk

  • aspirere til
    trå, streve, stunde etter (noko);
    ha sjanse til å bli eller få (noko)
    • aspirere til ei stilling i departementet
Artikkelside

aspirere til

Tyding og bruk

trå, streve, stunde etter (noko);
ha sjanse til å bli eller få (noko);
Sjå: aspirere
Døme
  • aspirere til ei stilling i departementet
Artikkelside

aspirasjon

substantiv hankjønn

Uttale

aspirasjoˊn

Tyding og bruk

  1. det å aspirere;
    særleg i fleirtal: ynske (1, strev;
    Døme
    • ha aspirasjonar mot toppen
  2. i språkvitskap: uttale av ein språklyd med ein tydeleg pustelyd (h-lyd)
    Døme
    • k i ‘ku’ har aspirasjon
Artikkelside

aspirant

substantiv hankjønn

Uttale

aspiranˊt

Opphav

frå fransk; jamfør aspirere

Tyding og bruk

  1. person som gjennomgår ei prøvetid
    Døme
    • bli oppteken som aspirant i musikkorpset, i utanrikstenesta
  2. person som er interessert i eller søkjer ei stilling
Artikkelside