Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

artikulere

verb

Uttale

artikuleˊre

Opphav

av latin articulare opprinnelig ‘dele opp i ledd’; beslektet med artikkel

Betydning og bruk

forme, uttale en språklyd
Eksempel
  • hallomannen artikulerer tydelig

Faste uttrykk

  • artikulere seg
    gi uttrykk for det en mener, formulere seg

artikulere seg

Betydning og bruk

gi uttrykk for det en mener, formulere seg;

artikulasjon

substantiv hankjønn

Uttale

artikulasjoˊn

Opphav

av artikulere

Betydning og bruk

  1. det å artikulere;
    måte å uttale en lyd eller et ord på
    Eksempel
    • ha uklar artikulasjon
  2. det å gi uttrykk for noe
    Eksempel
    • yrkesutøvernes artikulasjon av faglige synspunkter

artikulert

adjektiv

Uttale

artikuleˊrt

Opphav

av artikulere

Betydning og bruk

som gir tydelig uttrykk for sine meninger;
Eksempel
  • en artikulert og intelligent kritiker av samtiden

palatalisere

verb

Betydning og bruk

uttale en konsonant med en palatal j-aktig klangfarge;
artikulere palatalt (2;
jamfør muljere

uttale 2

verb

Opphav

av tale (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • hun uttalte først en takk til deltakerne
    • refleksivt:
      • han uttaler seg om alt mulig
  2. ha uttale, artikulere
    Eksempel
    • gutten kan ikke uttale r
  3. som adjektiv i perfektum partisipp: utpreget, åpenbar
    Eksempel
    • en uttalt tendens til rasisme;
    • uttalte symptomer