Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 30 oppslagsord

arrangere

arrangera

verb

Uttale

arangsjeˊre

Opphav

frå fransk , av à ‘til’ og ranger ‘ordne’

Tyding og bruk

  1. skipe, stelle, lage til;
    Døme
    • arrangere ein konferanse;
    • arrangere møblane i eit rom
  2. i musikk: leggje til rette (eit musikkstykke) for andre instrument (3) enn i originalnotane
    Døme
    • arrangere stykket for orkester
  3. lage til kunstig;
    stille opp
    Døme
    • innbrotet var arrangert;
    • biletet er arrangert

Faste uttrykk

  • arrangert ekteskap
    ekteskap som er bestemt av nokon andre enn dei som skal gifte seg, ofte foreldra

eksamensrett 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

rett som ein undervisningsinstitusjon har til å arrangere offentleg eksamen

orkestrere

orkestrera

verb

Tyding og bruk

  1. arrangere (2) eit musikkstykke for orkester
  2. i overført tyding: arrangere (1);
    Døme
    • dei orkestrerte eit kupp

partytelt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

stort telt til å arrangere fest i;
jamfør party

instrumentere

instrumentera

verb

Opphav

jamfør instrument

Tyding og bruk

  1. arrangere eit musikkstykke for orkester;
    fordele røystene i ein komposisjon mellom dei ulike instrumenta;
  2. utstyre med instrument (1)
    Døme
    • bilen er enkelt, men tilstrekkeleg instrumentert

kuratere

kuratera

verb

Opphav

jamfør kurator

Tyding og bruk

velje ut, arrangere og presentere ei utstilling eller samling av noko
Døme
  • han kuraterer ei utstilling med samtidskunst
  • brukt som adjektiv:
    • eit kunstnarleg kuratert program

koreografi

substantiv hankjønn

Opphav

nylaging av gresk khoreia ‘(kor)dansing’; jamfør -grafi (1

Tyding og bruk

  1. trinn og mønster for rørslene i ein dans
    Døme
    • koreografien er vanskeleg å lære
  2. oppteikning og skildring av dans (med hjelp av eit særskilt teiknsystem)
  3. det å skape og arrangere ein ballett eller annan dans

ekstrajobb

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

arbeid (2) ut over det vanlege
Døme
  • det er mykje ekstrajobb å arrangere landskamp;
  • han har ekstrajobb på klesbutikken

improvisere

improvisera

verb

Opphav

frå italiensk; av latin improvisus ‘uventa, utenkt’

Tyding og bruk

  1. arrangere i all hast;
    få i stand med dei hjelpemiddel ein har for handa
    Døme
    • ein improvisert pressekonferanse;
    • dei måtte improvisere for å få til ei løysing
  2. komponere, dikte eller liknande på ståande fot
    Døme
    • improvisere over eit tema

jazze opp

Tyding og bruk

Sjå: jazze
  1. spele eller arrangere (ein melodi) som jazz
  2. gjere meir spennande
    Døme
    • jazze opp stemninga