Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

anrette

verb

Opphav

etter lavtysk

Betydning og bruk

  1. være årsak til;
    Eksempel
    • anrette ødeleggelser;
    • anrette skade
  2. lage i stand;
    Eksempel
    • maten var delikat anrettet

anretningsrom

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

rom til å anrette (2) mat i;

skaffe 2

verb

Opphav

fra lavtysk; nederlandsk ‘anrette mat’

Betydning og bruk

til sjøs: spise
Eksempel
  • mannskapet skulle skaffe og hvile

servere

verb

Opphav

gjennom fransk; fra latin servire ‘trelle, tjene’, av servus ‘slave’

Betydning og bruk

  1. anrette, varte opp, betjene
    Eksempel
    • oppvarteren serverte dem raskt;
    • det ble servert kaffe
  2. framføre, gi til beste
    Eksempel
    • servere noen gode historier

anrettelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • anrettelse av skade på annenmanns eiendom fører til erstatningsansvar

anretning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk; jamfør anrette

Betydning og bruk

  1. (bord med) tillaget mat
  2. lite rom (mellom kjøkken og spisestue) der maten anrettes