Bokmålsordboka
anretning
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en anretning | anretningen | anretninger | anretningene |
| hunkjønn | ei/en anretning | anretninga | ||
Opphav
fra lavtysk; jamfør anretteBetydning og bruk
- (bord med) tillaget mat
- lite rom (mellom kjøkken og spisestue) der maten anrettes