Bokmålsordboka
anrette
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å anrette | anretter | anretta | har anretta | anrett! |
| anrettet | har anrettet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| anretta + substantiv | anretta + substantiv | den/det anretta + substantiv | anretta + substantiv | anrettende |
| anrettet + substantiv | anrettet + substantiv | den/det anrettede + substantiv | anrettede + substantiv | |
| den/det anrettete + substantiv | anrettete + substantiv | |||