Bokmålsordboka
anrettelse
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en anrettelse | anrettelsen | anrettelser | anrettelsene |
Betydning og bruk
det å anrette (1)
Eksempel
- anrettelse av skade på annenmanns eiendom fører til erstatningsansvar