Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
267 treff

Bokmålsordboka 136 oppslagsord

aldri

adverb

Opphav

norrønt aldri(gi(n) ), egentlig av dativ aldri, av aldr ‘alder’ og nektingssuff -gi

Betydning og bruk

  1. ikke noensinne
    Eksempel
    • aldri så galt at det ikke er godt for noe;
    • en skal aldri si aldri – en kan aldri vite;
    • jeg trodde aldri at jeg skulle bli ferdig;
    • nå eller aldri;
    • aldri mer!
    • aldri i livet!
    • sjelden eller aldri;
    • bedre sent enn aldri;
    • det er aldri for sent
  2. slett ikke, på ingen måte
    Eksempel
    • det er vel aldri presten?
    • dette går aldri vel;
    • aldri det grann
  3. om svært høy grad:
    Eksempel
    • jeg har ikke sett dem på aldri så lenge;
    • vente aldri så lenge
    • i uttrykk for innrømmelse:
      • om de var aldri så sterke, nyttet det ikke;
      • jeg vil ikke gifte meg med ham om han er aldri så rik
Artikkelside

noe i den retning

Betydning og bruk

noe lignende;
Eksempel
  • hun har aldri hevdet noe i den retning
Artikkelside

retning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av rette (2

Betydning og bruk

  1. linje som noe beveger seg langs;
    Eksempel
    • i nordlig retning;
    • retning høyre
  2. gang i en utvikling;
    Eksempel
    • holde retningen;
    • samtalen tok en ny retning
  3. Eksempel
    • en filosofisk retning

Faste uttrykk

  • i alle retninger
    til alle kanter
    • papirene blåste i alle retninger
  • i retning av
    bortimot
    • utviklingen går i retning av større frihet
  • noe i den retning
    noe lignende
    • hun har aldri hevdet noe i den retning
Artikkelside

bruke

verb

Opphav

av lavtysk bruken

Betydning og bruk

  1. la noe være et middel til å oppnå et bestemt resultat;
    gjøre bruk av;
    jamfør brukt
    Eksempel
    • bruke briller;
    • hva brukes det til?
    • det kan brukes til litt av hvert;
    • bruk hodet!
    • bruke tiden sin godt;
    • bruke makt;
    • bruker du sukker i teen?
    • det eksempelet kan jeg ikke bruke;
    • hvilket nummer bruker du i sko?
    • hun brukte lang tid på leksene;
    • det gamle huset blir ikke lenger brukt
  2. Eksempel
    • han bruker alt han tjener;
    • bilen bruker mye bensin
  3. ha for vane;
    pleie
    Eksempel
    • hun bruker å komme innom;
    • vi bruker ikke å gjøre det på den måten

Faste uttrykk

  • bruke kjeft
    skjenne
    • hun kan bli sur og bruke kjeft
  • bruke munn
    skjenne
    • han hevet aldri stemmen eller brukte munn
  • bruke opp
    bruke av noe til det ikke er noe igjen
    • bruke opp mesteparten av pengene
  • bruke seg
    skjenne
    • bruke seg på noen
  • la seg bruke
    la seg utnytte
    • han ville ikke la seg bruke i en kampanje
Artikkelside

møte 2

verb

Opphav

norrønt mǿta

Betydning og bruk

  1. komme imot noe eller noen som kommer i motsatt retning
    Eksempel
    • møte motgåande trafikk
    • brukt som adjektiv:
      • møtende trafikk
  2. komme til et møte til avtalt tid og sted eller treffes tilfeldig;
    treffe, støre på
    Eksempel
    • møte venner;
    • møte i retten;
    • onkel møter dere på stasjonen;
    • jeg møtte henne utenfor butikken;
    • hun har aldri møtt noen av dem
  3. bli stilt overfor;
    oppleve, erfare
    Eksempel
    • møte motgang;
    • møte nye utfordringer;
    • bli møtt med skepsis
  4. gjøre motstand mot;
    sette seg imot;
    hindre, stoppe
    Eksempel
    • møte krisen med økonomiske tiltak
  5. kjempe eller spille mot
    Eksempel
    • Brann møter Molde i finalen

Faste uttrykk

  • møte blikket
    se noen i øynene
  • møte fram
    komme, troppe opp
    • møte fram presis
  • møte opp
    komme til avtalt tid og sted
  • møte seg selv i døra
    si eller gjøre noe som ikke er i samsvar med noe en har sagt eller gjort før
    • politikeren møtte seg selv i døra da hun ble statsråd
  • møte veggen
    gå tom for krefter
  • vel møtt!
    brukt som velkomsthilsen
Artikkelside

fire 2

verb

Opphav

gjennom lavtysk; fra fransk virer ‘dreie’

Betydning og bruk

  1. heise ned, la sige;
    Eksempel
    • fire flagget;
    • fire seg ned i et tau
  2. gi etter, slå av
    Eksempel
    • han firer aldri;
    • fire på kravene

Faste uttrykk

  • ikke fire/vike en tomme
    stå fast på standpunktet sitt
Artikkelside

privatliv

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

liv en fører utenom yrkesgjøremål og annen offentlig virksomhet;
tid en har for seg selv
Eksempel
  • ha sitt privatliv for seg selv;
  • paret uttaler seg aldri om privatlivet sitt

Faste uttrykk

  • privatlivets fred
    det å ha privatlivet sitt i fred for andre
    • verne om privatlivets fred
Artikkelside

pliktøvelse

substantiv hankjønn

pliktøving

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. obligatorisk del av konkurranse, for eksempel i kunstløp
  2. i overført betydning: noe en gjør bare av plikt eller fordi det er forventet
    Eksempel
    • det var aldri spor av pliktøvelse i det hun skrev
Artikkelside

menneske

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom dansk, fra gammelfrisisk manniska, menneska, jamfør norrønt manneskja og mennskr ‘menneskelig’; beslektet med mann

Betydning og bruk

  1. skapning, vesen med høy intelligens, evne til å tale og opprett gange;
    til forskjell fra dyr og plante
    Eksempel
    • menneskenes liv og historie;
    • mennesker og dyr
  2. individ, person
    Eksempel
    • mennesket spår, men Gud rår;
    • det moderne menneske;
    • menneskets natur;
    • et godt menneske;
    • et ondt menneske;
    • det var ikke et menneske å se;
    • ha noe godt i huset om det skulle komme et menneske
  3. individ med tanke på menneskelige egenskaper;
    til forskjell fra maskin (1)
    Eksempel
    • hun er da bare et menneske
  4. individ med tanke på menneskets verdi
    Eksempel
    • han er da et menneske, han også
  5. i tiltale og omtale (ofte nedsettende):
    Eksempel
    • kom inn da, menneske!
    • hva er det du gjør, menneske!
    • jeg kjenner ikke disse menneskene

Faste uttrykk

  • aldri bli menneske igjen
    etter en ulykke: være fysisk eller psykisk nedbrutt
  • nytt og bedre menneske
    positivt forandret;
    uthvilt
    • kjenne seg som et nytt og bedre menneske
Artikkelside

aldri bli menneske igjen

Betydning og bruk

etter en ulykke: være fysisk eller psykisk nedbrutt;
Artikkelside

Nynorskordboka 131 oppslagsord

aldri

adverb

Opphav

norrønt aldri(gi(n) ), eigenleg dativ aldri av aldr ‘alder’ og nektingssuff -gi

Tyding og bruk

  1. ikkje nokosinne
    Døme
    • betre seint enn aldri;
    • sjeldan eller aldri;
    • no eller aldri;
    • aldri i livet!
  2. slett ikkje;
    på ingen måte
    Døme
    • aldri det grann;
    • dette går aldri vel!
    • det er vel aldri presten?
  3. om særs høg grad:
    Døme
    • vente aldri så lenge
    • i uttrykk for vedgåing:
      • om dei var aldri så sterke, nytta det ikkje
Artikkelside

møte 2

møta

verb

Opphav

norrønt mǿta

Tyding og bruk

  1. kome imot noko eller nokon som kjem i motsett retning
    Døme
    • møte motgåande trafikk
    • brukt som adjektiv:
      • møtande trafikk
  2. kome til eit møte til bestemt tid og stad eller treffast tilfeldig;
    treffe, støyte på
    Døme
    • møte vener;
    • møte i retten;
    • onkel møter dykk på stasjonen;
    • eg møtte henne utanfor butikken;
    • eg har aldri møtt nokon av dei
  3. bli stilt framfor;
    oppleve, erfare
    Døme
    • møte motstand;
    • møte nye utfordringar;
    • bli møtt med jubel
  4. gjere motstand mot;
    setje seg imot;
    hindre, stoppe
    Døme
    • møte krisa med økonomiske tiltak
  5. kjempe eller spele mot
    Døme
    • Brann møter Molde i finalen

Faste uttrykk

  • møte blikket
    sjå nokon i auga
  • møte fram
    kome, troppe opp
  • møte opp
    kome til avtalt tid og stad
  • møte seg sjølv i døra
    seie eller gjere noko som ikkje er i samsvar med noko ein har sagt eller gjort før
    • politikaren møtte seg sjølv i døra da ho vart statsråd
  • møte veggen
    brått gå tom for krefter
  • vel møtt!
    brukt som velkomsthelsing
Artikkelside

bere 3

bera

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt bera

Tyding og bruk

  1. halde (noko) oppe (og føre det med seg)
    Døme
    • bere noko i handa;
    • dei ber mjølsekker;
    • ho sleit og bar tungt;
    • bere eit barn til dåpen;
    • bere fram gåver;
    • kome berande på store famner med kvist
  2. føre, halde (særleg ein kroppsdel på ein viss måte)
    Døme
    • bere hovudet høgt
  3. ha (klesplagg, våpen, merke og liknande) på seg;
    gå med, ha (merke, namn og liknande);
    vere prega av
    Døme
    • bere sløyfe;
    • han ber kniv;
    • bere merke av noko;
    • dei bar merke etter torturen
  4. ha i hugen;
    hyse
    Døme
    • bere vørdnad for nokon;
    • du må ikkje bere hat til meg;
    • dei bar på store planar
  5. halde (seg) oppe (på plass, i stilling);
    tole trykket eller tyngda av noko;
    gå vel
    Døme
    • isen bar ikkje;
    • dette kan aldri bere
  6. halde oppe, i verksemd
    Døme
    • bøndene bar kulturen i bygdene;
    • bere oppe ein tradisjon
  7. ha liggjande på seg, lide under
    Døme
    • bere skulda for noko
  8. tole, halde ut, greie
    Døme
    • det skal god rygg til å bere gode dagar;
    • bere på ei sorg
  9. fø;
    Døme
    • kua skal bere i haust
  10. stemne, gå, føre i ei viss lei
    Døme
    • vegen ber oppetter;
    • eldhugen bar saka fram

Faste uttrykk

  • bere barn under beltet
    vere gravid
  • bere bod om
    varsle (2)
    • bere bod om lysare tider
  • bere frukt
    òg i overført tyding: gi resultat
  • bere i seg
    innehalde
  • bere laus
    byrje
    • no ber det laus/laust med uvêr
  • bere over med
    ha tolmod med (nokon)
  • bere på bygda
    fortelje vidare (særleg til uvedkomande)
  • bere seg åt
    fare åt, te seg
    • bere seg merkeleg åt
  • bere seg
    • jamre, klage seg (for noko)
      • ho skreik og bar seg
    • svare, løne seg
      • forretninga ber seg godt
  • bere til
    hende, gå til
  • det får bere eller breste
    det får gå som det går
  • så vidt båten bar
    òg i overført tyding: så vidt noko gjekk
Artikkelside

make 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt maki, substantivert av eit adjektiv ‘som høver saman’; jamfør mak (2

Tyding og bruk

  1. den eine av eit par personar eller dyr;
    jamfør ektemake
    Døme
    • finne seg ein make
  2. den eine av to ting som høyrer saman
    Døme
    • desse skoa er ikkje makar;
    • eg må prøve å finne maken til knappen eg mista
  3. Døme
    • hennar make finst ikkje;
    • det finst ikkje maken til jentunge

Faste uttrykk

  • krake søkjer make
    to likesinna finn gjerne i hop
  • maken til ...
    brukt for å gje uttrykk for kjensler og meiningar
    • maken til arrogant haldning til miljøet!
  • sett/høyrt på maken!
    brukt for å uttrykkje undring
    • no har eg aldri høyrt på maken!
Artikkelside

overmål

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør mål (1 , opphavleg ‘for stort mål’

Tyding og bruk

svært rikeleg mål (1, 1);
svært eller altfor stor mengd;
overflod, overskot
Døme
  • torghandlaren gav aldri overmål

Faste uttrykk

  • til alt overmål
    i tillegg til;
    attpåtil, endatil
    • til alt overmål var saksframstillinga slik at saka vart underkjent
  • til overmål
    i svært høg grad;
    til gagns
    • argument som til overmål ikkje er haldbare
Artikkelside

menneske

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom dansk, frå gammalfrisisk manniska, menneska, jamfør norrønt manneskja og mennskr ‘menneskeleg’, samanheng med mann; jamfør menneskje

Tyding og bruk

  1. skapning, vesen med opprett gonge, høg intelligens og evne til å tale;
    til skilnad frå dyr og plante
    Døme
    • det moderne mennesket;
    • menneske og dyr;
    • Gud og menneske
  2. individ, person
    Døme
    • eit godt menneske;
    • eit vakse menneske;
    • ein by med 380 000 menneske;
    • det var ikkje eit menneske å sjå;
    • ha noko godt i huset i tilfelle det skulle kome eit menneske
  3. individ med tanke på menneskelege eigenskapar;
    til skilnad frå maskin (1)
    Døme
    • ho er da berre eit menneske
  4. individ med tanke på menneskeverd
    Døme
    • han er da eit menneske, han òg
  5. i tiltale og omtale (ofte nedsetjande)
    Døme
    • kom inn da, menneske!
    • kva er det du gjer, menneske!
    • stakkars menneske;
    • eg kjenner ikkje desse menneska

Faste uttrykk

  • aldri bli menneske att
    etter ei ulukke: vere fysisk eller psykisk nedbroten
  • nytt og betre menneske
    positivt forandra;
    utkvilt
    • kjenne seg som eit nytt og betre menneske
Artikkelside

aldri bli menneske att

Tyding og bruk

etter ei ulukke: vere fysisk eller psykisk nedbroten;
Artikkelside

over

preposisjon

Opphav

truleg av lågtysk ōver; jamfør norrønt yfir og eldre nynorsk yver

Tyding og bruk

  1. i samanlikning: på eit høgare steg eller nivå enn;
    høgare enn, større enn;
    Døme
    • biletet heng over sofaen;
    • ti meter over bakken;
    • ho er over 30 år;
    • vere over nokon i rang;
    • herske over nokon
    • brukt som adverb:
      • bu i etasjen over
  2. Døme
    • diktaren over alle diktarar;
    • dette går over alle andre omsyn
  3. ovanfrå og ned på
    Døme
    • få ei bytte vatn over seg;
    • eg ynskjer berre vondt over han
  4. Døme
    • ha dyna over seg;
    • kaste seg over ein motstandar;
    • dei kasta seg over arbeidet
  5. på overflata av;
    Døme
    • han strauk barnet over håret;
    • breie høy ut over bakken;
    • vere brun over heile kroppen
  6. Døme
    • ha frakk over dressen
  7. på eller til den andre sida av
    Døme
    • ro over fjorden;
    • gå over fjellet;
    • bu over gata
  8. Døme
    • reise frå Trondheim over Røros til Oslo
  9. Døme
    • halde ein tale over radio
  10. vidare enn (noko som avgrensar eller stengjer)
    Døme
    • vatnet rann over bassengkanten;
    • setje seg ut over lova;
    • det går over min forstand;
    • over evne
    • brukt som adverb:
      • koke over
  11. meir enn
    Døme
    • temperaturen er over 20 °;
    • eg betaler ikkje over 1000 kr;
    • by over nokon
  12. til slutten av;
    gjennom (ei viss tid)
    Døme
    • det leid langt over middag;
    • bli buande vinteren over
    • brukt som adverb: slutt, til ende
      • uvêret dreiv over;
      • framsyninga er over
  13. brukt i uttrykk for kjensler eller annan reaksjon: på grunn av, når det gjeld
    Døme
    • glede seg over livet;
    • vere fornærma over noko;
    • sørgje over nokon;
    • låte vel over noko
  14. brukt føre nemning på emne, gjenstand for ei åndsverksemd eller eit åndsprodukt:
    Døme
    • tenkje over noko;
    • bli klar over kva som hende;
    • preike over eit skriftord;
    • lage eit oversyn over arbeidsoppgåvene
  15. i samband med visse verb: i to stykke
    Døme
    • sage over ein planke;
    • file over ei jernstong

Faste uttrykk

  • gje seg over
    overgje seg;
    miste motet;
    bli heilt maktstolen eller himmelfallen
  • gå over
    ta slutt;
    gje seg
    • sjukdomen gjekk over til slutt
  • kome over
    • støyte på;
      finne tilfeldig
      • dei kom over eit godt tilbod
    • leggje motgang eller krise bak seg
      • han kom aldri over at mora døydde så tidleg
  • over ende
    ned frå oppreist stilling;
    hovudstups, i koll
    • bjørka bles over ende;
    • ho stupte over ende;
    • bli slått over ende;
    • føretaket gjekk over ende
  • over laget
    meir enn vanleg, overlag
  • over og ut
    • uttrykk brukt for å avslutte kommunikasjon via radio
    • slutt for godt
      • no er det over og ut for verksemda
  • snakke over seg
    tale i ørska
  • stå over
    ikkje ta del (i aktivitet som det er venta at ein tek del i)
    • ho måtte stå over kampen
  • vake over
    ha jamt tilsyn med
    • dei vakte over han gjennom natta
Artikkelside

prestere

prestera

verb

Opphav

frå latin opphavleg ‘stå framfor’; jamfør prestasjon

Tyding og bruk

  1. yte, greie, oppnå
    Døme
    • prestere på eit høgt nivå;
    • ho presterte ny rekord
  2. brukt ironisk: greie noko som ikkje er til å skryte av
    Døme
    • domaren presterte å påstå at ballen aldri var inne
Artikkelside

tantal

substantiv inkjekjønn

Opphav

av namnet til den greske segnfiguren Tantalos, som aldri fekk stetta svolt eller tørst, av di stoffet var vanskeleg å vinne ut; jamfør tantaluskval

Tyding og bruk

hardt, metallisk grunnstoff (1); kjemisk symbol Ta (1
Artikkelside
Side 1 av 14