Avansert søk

16 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

agitasjon

substantiv hankjønn

Uttale

agitasjoˊn

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

det å agitere
Eksempel
  • revolusjonær agitasjon;
  • drive agitasjon for en sak, et parti

hets

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk Hetz(e), av hetzen ‘jage, forfølge’; beslektet med hate

Betydning og bruk

ondsinnet og usaklig agitasjon rettet mot noen
Eksempel
  • bli utsatt for hets;
  • drive hets mot noen

propaganda

substantiv hankjønn

Opphav

nylatin fra Congregatio de propaganda fide ‘sammenslutning for utbredelse av troen’, av propagare ‘utbre, forplante’

Betydning og bruk

  1. målrettet arbeid for å påvirke holdninger og adferd i et samfunn;
    ensidig agitasjon
    Eksempel
    • drive politisk propaganda
  2. usanne påstander presentert som nøytral informasjon for å fremme en sak
    Eksempel
    • fiendens propaganda om slaget

vulgæragitasjon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

agitasjon som bærer preg av mangel på kunnskap og dannelse

utlegge

verb

Betydning og bruk

  1. særlig i perfektum partisipp: plassere, stille fram, legge ut
    Eksempel
    • selvskudd utlagt;
    • manntallslistene var utlagt i lokalet;
    • utlegge (eller legge ut) plassen til friluftsareal
  2. Eksempel
    • han utla debattinnlegget som et forsøk på politisk agitasjon
  3. Eksempel
    • utlegge en som barnefar
  4. jur. ta utlegg (2) i

oppvigleri

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

urostifting, agitasjon

buskagitasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra svensk

Betydning og bruk

enkel og usaklig agitasjon
Eksempel
  • buskagitasjon fra populister

agitatorisk

adjektiv

Uttale

agitatoˊrisk

Opphav

av agitator

Betydning og bruk

som agiterer;
preget av agitasjon
Eksempel
  • et agitatorisk talent;
  • med agitatorisk kraft;
  • et agitatorisk innlegg

Nynorskordboka 8 oppslagsord

agitasjon

substantiv hankjønn

Uttale

agitasjoˊn

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

det å agitere
Døme
  • antisemittisk agitasjon;
  • drive agitasjon for ei sak, eit parti

vrengje 2, vrenge 2, rengje 2, renge 2

vrengja, vrenga, rengja, renga

verb

Opphav

norrønt rengja, av (v)rangr

Tyding og bruk

  1. snu innsida ut, vri slik at vrangsida vender ut
    Døme
    • vrengje trøya;
    • vrengje av seg sokkane;
    • vrengje sjela si;
    • vrengje or seg djevelskapen
  2. (skade med å) vri;
    Døme
    • vrengje foten
  3. vri eller tvinge eitkvart ut or leiet sitt
    Døme
    • vrengje augavende det kvite i auga ut;
    • renge andletetgjere grimasar, gjere seg til
  4. gje ei rang tolking (eit rengjebilete) av noko;
    Døme
    • rette det som vrengt er;
    • vrengjande agitasjon

Faste uttrykk

  • vrengje opp ein lås
    bryte opp
  • vrengje orda
    vri på orda så dei får ei anna meining
  • vrengje seg inn på ein
    egle seg inn på; freiste å få i stand ei trette; terge
  • vrengje seg
    vri seg til sides; oftast overf: tverke (2, vere vrangvillig

hets

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk Hetz(e) av hetzen ‘jage, forfølgje’; samanheng med hate

Tyding og bruk

vondlyndt og usakleg agitasjon retta mot nokon
Døme
  • drive hets mot nokon

vulgæragitasjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

agitasjon som vitnar om skort på kunnskap og danning
Døme
  • det er brukt mykje vulgæragitasjon mot nynorsken

propaganda

substantiv hankjønn

Opphav

nylatin; av latin propagare ‘tøye ut, auke, spreie’

Tyding og bruk

arbeid, aktivitet for å spreie ei lære, ein idé;
Døme
  • politisk propaganda

oppvigling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å vigle opp;
oppegging, urostifting;

buskagitasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå svensk

Tyding og bruk

enkel og usakleg agitasjon
Døme
  • det vart sett i gang ein sterk buskagitasjon mot framlegget

agitatorisk

adjektiv

Uttale

agitatoˊrisk

Opphav

av agitator

Tyding og bruk

som agiterer;
prega av agitasjon
Døme
  • eit agitatorisk talent;
  • med agitatorisk kraft;
  • eit agitatorisk innlegg