Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
7 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

vardøger

substantiv intetkjønn

Opphav

beslektet med vord

Betydning og bruk

i folketroen: varslende ånd som en hører (eller ser) litt før personen den tilhører, kommer, fylgje
Eksempel
  • ha vardøger
Artikkelside

vord

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vǫrðr; beslektet med vare (3

Betydning og bruk

Eksempel
  • gardvord;
  • hvert menneskes vord
Artikkelside

Nynorskordboka 5 oppslagsord

vordklor

substantiv inkjekjønn

Opphav

eigenleg ‘merke etter kloring av ein vord (II,1)'

Tyding og bruk

kollektivt: små striper eller risp i huda av ukjend årsak
Artikkelside

vorde 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vǫrðu akkusativ av varða ‘varde’

Tyding og bruk

ofte (i) stadnamn: (lang) bergrygg, (bratt) fjellside, naken fjellslette;
Døme
  • vordene kring Tynset
Artikkelside

vord 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vǫrðr; truleg samanheng med varde (3 og vare (3

Tyding og bruk

  1. usynleg følgje, vardøger, verjeånd;
    Døme
    • gardvord;
    • kvar manns vord eller følgje
  2. måte å te seg på
    Døme
    • ho har god vord med seg
  3. tynn og bleik person;
Artikkelside

vert

substantiv hankjønn

Opphav

lågtysk wert; truleg samanheng med verd (2 og kanskje samanheng med vord (3

Tyding og bruk

  1. person som tek mot gjester og trakterer dei;
    Døme
    • hotellvert;
    • krovert;
    • verten bad gjestene til bords
    • ordtøke:
      • gjere rekning utan vert – gløyme, sjå bort frå viktige ting, noko som seinare skaper vanskar
  2. huseigar
    Døme
    • verten kasta ut leigebuarane
  3. person, institusjon som etter avtale driv eigedomen sin for ein annan parts (til dømes statens) rekning
    Døme
    • skaffe vert til forsøksdrift
  4. menneske, dyr eller plante som ein snyltar lever på
    Døme
    • mennesket er vert for bendelorm
Artikkelside

vardyvle, vardøger

substantiv inkjekjønn

Opphav

av varde (3; samanheng med vord (2

Tyding og bruk

  1. i folketrua: fylgje (1, 2), vord (2;
    òg: førevarsel, føreferd til ein person
    Døme
    • ha vardyvle
  3. (lang stong til) verje, vern
Artikkelside