Avansert søk

11 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

kjeft

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt keptr

Betydning og bruk

  1. munn på dyr eller menneske;
    trut
    Eksempel
    • hunden kom mot dem med fråden om kjeften;
    • ha kjeften full av mat;
    • få seg en på kjeften
  2. munn som taleorgan;
    Eksempel
    • stoppe kjeften på noen;
    • ikke tore åpne kjeften
  3. skjenn, kjefting
    Eksempel
    • bruke kjeft;
    • få kjeft
  4. fremste del på grave- eller griperedskap;
    vid åpning;
    gap
    Eksempel
    • den svære kjeften på gravemaskinen;
    • kjeften på en tang
  5. egg (1, 1) på øks

Faste uttrykk

  • ha det i kjeften
    være god til å prate, men ikke til å handle
  • holde kjeft
    tie, slutte å snakke;
    ikke fortelle
    • hold kjeft!
  • ikke en kjeft
    ikke noen;
    ingen
    • det var ikke en kjeft å se
  • passe kjeften
    være forsiktig med hva en sier
  • være stor i kjeften
    bruke sterke ord;
    være skrytete

sette trut

Betydning og bruk

lage trutmunn;
Se: trut

trutmunn

substantiv hankjønn

Opphav

av trut

Betydning og bruk

munn med framskutte lepper
Eksempel
  • sette trutmunnskyte fram leppene som tegn på ettertanke, misnøye, flørt eller lignende

trut

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þrútr

Betydning og bruk

Eksempel
  • et kyss midt på truten

Faste uttrykk

  • sette trut
    lage trutmunn

Nynorskordboka 7 oppslagsord

kjeft

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt keptr

Tyding og bruk

  1. munn på dyr eller menneske;
    trut
    Døme
    • hunden hadde frode om kjeften;
    • ha kjeften full av mat;
    • få seg ein på kjeften
  2. munn som talereiskap;
    Døme
    • stoppe kjeften på nokon;
    • alle som opnar kjeften, har eit ansvar
  3. skjenn, kjefting
    Døme
    • bruke kjeft;
    • få kjeft
  4. fremste del på grave- eller gripereiskap;
    vid opning;
    gap
    Døme
    • kjeften på tonga;
    • ein gravemaskin med stor kjeft
  5. egg (1, 1) på øks

Faste uttrykk

  • ha det i kjeften
    vere god til å prate, men ikkje til å handle
  • halde kjeft
    teie, slutte å snakke;
    ikkje fortelje
    • hald kjeft!
  • ikkje ein kjeft
    ikkje nokon;
    ingen
    • det var ikkje ein kjeft å sjå
  • passe kjeften
    vere forsiktig med kva ein seier
  • vere stor i kjeften
    bruke sterke ord;
    vere skrytete

gip

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt gípr; jamfør gipe (2

Tyding og bruk

tut 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med tyte (1; tyte (3 og tytebær

Tyding og bruk

  1. røyr- eller renneforma framspring på behaldar til å helle væske gjennom
    Døme
    • tuten på kanna, flaska, mugga
  2. trektforma opning for lyden på blåseinstrument, gammaldags grammofon o a
  3. trut, (spiss) munn
    Døme
    • kysse nokon på tuten;
    • gjere tutlage trutmunn

tryte 5

tryta

verb

Opphav

samanheng med trut og tryte (1

Tyding og bruk

  1. setje fram munnen;
    gjere trut;
  2. raute smått, drynje

tryte 1

substantiv hokjønn

Opphav

av trut

Tyding og bruk

trut

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þrútr

Tyding og bruk

(spiss, framståande) munn
Døme
  • kysse ein midt på truten;
  • tørke seg om truten;
  • gjere, lage, setje trutlage trutmunn

strut

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt strútr ‘kjegleforma topp (på ein hatt)'

Tyding og bruk

  1. tut, stutt røyr som stikk fram
    Døme
    • struten på kaffikjelen;
    • knyte tørkleet i ein strut