Bokmålsordboka
trut
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en trut | truten | truter | trutene |
Opphav
norrønt þrútrBetydning og bruk
spiss, framstående munn
Eksempel
- et kyss midt på truten
Faste uttrykk
- sette trutlage trutmunn