Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
158 treff
Bokmålsordboka
73
oppslagsord
brudeseng
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
seng der brudeparet ligger bryllupsnatta
Artikkelside
oppredd
,
oppreid
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
opp
og
re
(
2
II)
Betydning og bruk
om seng: som er redd opp
;
gjort klar til å ligge i
Eksempel
en
oppredd
seng
;
legge seg i den oppredde køya
Artikkelside
prokrustesseng
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
etter
navnet
Prokrustes
, en røver i gresk
mytologi
som la ofrene sine på en seng der de korte ble strakt ut og de lange fikk beina hogd av
Betydning og bruk
strengt system
;
tvangssituasjon
Faste uttrykk
legge på/i prokrustesseng
det å gjøre vold mot de faktiske forhold for å få noen eller noe til å passe inn i et system
Artikkelside
overkast
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
slags søm der tråden blir kastet over kanten på tøyet
plagg eller klede til å ha eller bære over noe
Eksempel
seng med heklet, hvitt overkast
Artikkelside
loppekasse
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
seng
Eksempel
krype i loppekassa
Artikkelside
oven senge
Betydning og bruk
ikke sengeliggende
;
Se:
oven
,
seng
Artikkelside
ligge
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
liggja
Betydning og bruk
om person eller dyr: være i mer
eller
mindre vannrett stilling
Eksempel
noen liker best å
ligge
på magen, andre på siden
;
katten lå på sofaen
brukt som adjektiv:
liggende stilling
være på et bestemt sted, ofte over tid
;
være i en bestemt stilling
Eksempel
boka
ligger
på bordet
;
pengene
ligger
i skuffen
;
leiligheten
ligger
i tredje etasje
;
huset
ligger
fint til
;
prisen
ligger
på ca. 100 kr
;
renholdsverket
ligger
under kommunen
;
skipet
ligger
i havn
;
ligge
i fjellet
i overført betydning
: være naturlig, forståelig
;
henge sammen med
;
jamfør
nærliggende
(2)
Eksempel
det
ligger
nær å tro det
;
forklaringen ligger nok i at de har lite penger
hvile i seng, holde senga
Eksempel
ligge
til sengs
;
ligge
syk
;
ligge og fryse
være utbredt over,
dekke
(
2
II
, 1)
Eksempel
det
ligger
snø på marka
være i en viss tilstand
Eksempel
golvet lå fullt av klær
;
ligge
i bløt
;
planene lå i grus
;
ligge
værfast
;
ligge
i trening
Faste uttrykk
ligge an
være plassert i forhold til andre
;
se ut til å ville bli, ha utsikt til, tegne til
det norske laget lå godt an etter første etappe
ligge etter
ikke (greie å) holde følge
ligge for døden
være døende
;
ligge på dødsleiet
ligge for døden i en uke
;
det året hun lå for døden
ligge for
passe til evnene og interessene til noen
grammatikk ligger ikke for meg
ligge i
implisere, bety
hva ligger det i uttrykket?
ligge med
ha samleie med
ligge nede
ikke være i virksomhet
foreningen ligger
nede
for tiden
ligge noe under
være skjult
eller
hemmelig
her ligger det noe under
ligge over
om person: overnatte
om fartøy: helle over på siden
ligge på det siste
være nær ved å dø
;
ligge for døden
ligge på likstrå
ligge på seng fram til begravelsen
ligge til grunn
være årsak til eller grunnlag for
hendelsene som ligger til grunn for rapporten
;
materialet som ligger til grunn for analysen
ligge til rette
passe, være bra
forholdene ligger godt til rette for å ta en beslutning nå
ligge til
høre til
det ligger til sykdommen å bli svært sliten
ligge under for
være avhengig av
hun lå under for alkoholen
Artikkelside
oppe
adverb
Opphav
norrønt
uppi
;
jamfør
opp
Betydning og bruk
på et sted som ligger høyere enn et annet
;
motsatt
nede
(1)
Eksempel
oppe
på taket
;
oppe i lufta
;
der
oppe
sitter de
;
snøen rakk til midt oppe på leggen
;
sola er
oppe
plassert høyt på en skala, i et hierarki eller i en rekkefølge
Eksempel
høyt
oppe
på rangstigen
;
være langt oppe i tenårene
stående
Eksempel
han falt, men var straks
oppe
igjen
stått opp fra senga
;
ikke i seng
Eksempel
være tidlig
oppe
om morgenen
;
sitte oppe hele natta
inne eller nede i noe (som har åpningen i den øverste delen)
Eksempel
oppe
i et fat
åpen
(1)
Eksempel
døra stod
oppe
på et sted lenger framme
Eksempel
oppe
ved scenen
lenger inn i landet
;
nord
Eksempel
oppe i dalen
;
bo
oppe
i Finnmark
til diskusjon eller behandling
Eksempel
saken har ikke vært
oppe
ennå
involvert i en virksomhet, hendelse eller situasjon
Eksempel
være
oppe
til eksamen
;
stå midt oppe i julebaksten
;
de er oppe i en akutt krise
på normalt (godt) nivå
;
ved like
Eksempel
holde folketallet oppe
;
holde produksjonen oppe
;
de holdt motet oppe
i funksjon
Eksempel
mobilnettet er snart oppe igjen
Faste uttrykk
høyt oppe og langt nede
med vekslende sinnsstemning
høyt oppe
i svært godt humør
;
veldig glad
;
euforisk
Artikkelside
møbel
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
fransk
meuble
,
fra
latin
mobilis
‘bevegelig’
;
jamfør
mobil
(
2
II)
Betydning og bruk
(større) del av løst innbo,
for eksempel
stol, bord og seng
Eksempel
kjøpe nye møbler
som etterledd i ord som
kurvmøbel
rokokkomøbel
utemøbel
Artikkelside
marsj
2
II
interjeksjon
Opphav
fra
fransk
, av
marcher
‘marsjere’
Betydning og bruk
som utrop, befaling
eller
kommando: marsjer!
Eksempel
fremad
marsj
!
gå!
Eksempel
marsj
inn i huset!
marsj
i seng!
Artikkelside
Nynorskordboka
85
oppslagsord
tvibrei
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
med dobbel breidd
;
dobbel
Døme
tvibrei vev, seng
Artikkelside
brureseng
,
brudeseng
,
brurseng
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
seng der brureparet ligg bryllaupsnatta
Artikkelside
oppreidd
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
opp
og
reie
(
4
IV)
Tyding og bruk
om seng: som er reidd opp
;
gjord ferdig til å liggje i
Døme
ei oppreidd seng
;
leggje seg i den oppreidde køya
Artikkelside
prokrustesseng
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
etter
namnet
Prokrustes
, ein røvar i gresk mytologi som la offera sine på ei seng og strekte dei ut
eller
kappa lemer av dei for å få dei til å passe til senga
Tyding og bruk
strengt system
;
tvangsstode
,
tvangssituasjon
Faste uttrykk
leggje på/i prokrustesseng
tvinge nokon eller noko med vald inn i eit system
Artikkelside
raklete
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
rakle
(
3
III)
Tyding og bruk
ustø
,
vaklevoren
(1)
,
lealaus
(1)
Døme
ei raklete seng
Artikkelside
loppekasse
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
seng
Døme
krype i loppekassa
Artikkelside
ovan senga
Tyding og bruk
ikkje sengeliggjande
;
Sjå:
ovan
,
seng
Artikkelside
oppe
adverb
Opphav
norrønt
uppi
;
jamfør
opp
Tyding og bruk
på ein stad som ligg høgare enn ein annan
;
motsett
nede
(1)
Døme
oppe på taket
;
oppe i lufta
;
oppe under mønet
;
her oppe
;
eit vindauge langt oppe på veggen
;
sola er oppe
plassert høgt på ein skala, i eit hierarki eller i ei rekkjefølgje
Døme
langt oppe på rangstigen
;
ho var godt oppe i 30-åra
ståande
Døme
han datt, men var snart oppe att
stått opp frå senga
;
ikkje i seng
Døme
vere tidleg oppe om morgonen
;
dei sit lenge oppe om kvelden
inne eller nede i noko (som har opninga i den øvste delen)
Døme
oppe i eit fat
open
(1)
Døme
døra stod oppe
på ein stad lenger framme
Døme
stå oppe ved scena
lenger inn i landet
;
nord
Døme
oppe i dalen
;
bu oppe i Finnmark
til drøfting eller handsaming
Døme
saka har ikkje vore oppe ennå
involvert i ei verksemd, hending eller ein situasjon
Døme
vere oppe til eksamen
;
stå midt oppe i arbeidet
;
partiet er oppe i ein krevjande situasjon
på eit normalt (godt) nivå
;
ved like
Døme
halde folketalet oppe
;
halde interessa oppe
;
dei heldt motet oppe
i funksjon
Døme
mobilnettet er snart oppe igjen
Faste uttrykk
høgt oppe og langt nede
med skiftande sinnsstemning
høgt oppe
i svært godt humør
;
veldig glad
;
euforisk
Artikkelside
moskitonett
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
finmaska nett til å ha
til dømes
rundt ei seng som vern mot
moskitoar
;
myggnett
Artikkelside
marsj
2
II
interjeksjon
Opphav
frå
fransk
, av
marcher
‘marsjere’
Tyding og bruk
i utrop, befaling eller kommando: marsjer!
Døme
framover marsj!
på staden marsj!
gå!
Døme
marsj i seng!
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 9
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100