Avansert søk

32 treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

ose

verb

Opphav

av os (1

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • det oser av klærne som tørker
  2. lukte sterkt og vondt;
    Eksempel
    • han oser av brennevin
  3. i overført betydning: bære sterkt preg av;
    være full av;
    Eksempel
    • hun oste av selvgodhet
  4. Eksempel
    • lampa oser

os 2

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

norrønt óss; trolig samme opprinnelse som latin os ‘munn’

Betydning og bruk

  1. sted der en elv renner ut i vann eller sjø;
  2. sted der en elv renner ut av en innsjø
  3. langt smalt sund

osing

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. person fra Os i Hordaland
  2. person fra Os i Østerdalen
  3. person fra Osen i Fosen

osmium

substantiv intetkjønn

Opphav

av gresk osme ‘lukt’

Betydning og bruk

hardt og sprøtt metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 76;
kjemisk symbol Os

oral

adjektiv

Opphav

fra fransk; av latin os ‘munn’

Betydning og bruk

som gjelder munnen

Faste uttrykk

  • oral språklyd
    språklyd som dannes ved at luftstrømmen bare passerer gjennom munnen

munning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra tysk; jamfør munne

Betydning og bruk

  1. ytterste eller nederste del eller ende, særlig av elv, fjord eller dal;
  2. ytre ende av et rør, særlig av løp på skytevåpen
    Eksempel
    • munningen på en revolver

matos

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sterk matlukt;
jamfør os (1, 1)

kullos, kølos

substantiv hankjønn

Opphav

av kull (2 og os (1

Betydning og bruk

eldre betegnelse for karbonmonoksid

elveos

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

utløp av elv;
jamfør os (2
Eksempel
  • trange sund og elveos kan ha svak is

bekkeos

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

os (2 i bekk
Eksempel
  • fisken samles utenfor bekkeoset

Nynorskordboka 21 oppslagsord

os 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt spánósa ‘nygjord’, opphavleg ‘som luktar av spon’

Tyding og bruk

  1. ubehageleg dunst;
    damp frå noko som blir steikt, eller som er varmt eller kokande
    Døme
    • os frå kjøkenet
      • som etterledd i ord som
      • matos
  2. tett og kvelande røyk frå lampar, lys eller liknande
      • som etterledd i ord som
      • kolos

osing

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. person frå Os i Hordaland
  2. person frå Os i Østerdalen
  3. person frå Osen i Fosen

ose

osa

verb

Opphav

av os (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det oser av kleda som tørkar
  2. lukte sterkt og vondt;
    Døme
    • han oser av brennevin
  3. i overført tyding: bere sterkt preg av;
    vere full av;
    stråle ut
    Døme
    • ho oste av forakt
  4. Døme
    • lampa oser

os 2

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

norrønt óss; truleg same opphav som latin os ‘munn’

Tyding og bruk

  1. stad der ei elv renn ut i vatn eller sjø;
  2. stad der ei elv renn ut av ein innsjø
  3. langt smalt sund

osmium

substantiv inkjekjønn

Opphav

av gresk osme ‘lukt’

Tyding og bruk

hardt og sprøtt metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 76;
kjemisk symbol Os

oral

adjektiv

Opphav

frå fransk; av latin os ‘munn’

Tyding og bruk

som gjeld munnen

Faste uttrykk

  • oral språklyd
    språklyd som blir laga med at utandingslufta berre passerer gjennom munnen

mynne

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt mynni, minni; av munn

Tyding og bruk

munning

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

frå tysk; jamfør munne

Tyding og bruk

  1. ytste eller nedste del eller ende, særleg av elv, fjord eller dal;
  2. ytre ende av eit røyr, særleg av løp på skytevåpen
    Døme
    • munninga på ein revolver

kolos

substantiv hankjønn

Opphav

av kol og os (1

Tyding og bruk

eldre nemning for karbonmonoksid

matos

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sterk matlukt;
jamfør os (1, 1)