Avansert søk

6 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

onn

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt ǫnn

Betydning og bruk

  1. omfattende, årlig utearbeid på en gård
    Eksempel
    • reise hjem og hjelpe til med onna
  2. periode da en driver onnearbeid
    Eksempel
    • det er travelt i onna

Nynorskordboka 5 oppslagsord

onn

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ǫnn

Tyding og bruk

  1. omfattande, årvisst utearbeid på ein gard;
    Døme
    • drive på med onna
  2. periode da ein driv onnearbeid
    Døme
    • det er midt i onna
  3. hast, skunding;
    Døme
    • eg har slik onn på meg
  4. arbeidsvilje, trott
    Døme
    • det er ikkje noka onn med dei

onne

onna

verb

Tyding og bruk

  1. drive med onn (1)
    Døme
    • dei var der og onna
  2. drive på, skunde på

hjelpe

hjelpa

verb

Opphav

norrønt hjalpa

Tyding og bruk

  1. yte hjelp (til);
    verke med, arbeide til beste for, stø
    Døme
    • hjelpe ein med noko;
    • hjelpe ein i naud;
    • hjelpe ein gammal ven;
    • hjelpe til i onna;
    • hjelpe til med noko;
    • hjelpe ein med eit lån;
    • hjelpe kvarandre
  2. brukt i utrop
    Døme
    • hjelpe meg!
    • hjelpe og trøyste!
  3. ha verknad, gagne, nytte, forslå
    Døme
    • mosjon hjelper mot gikt;
    • det hjelper ikkje kva du seier

Faste uttrykk

  • det får ikkje hjelpe
    det kan vere det same
    • det får ikkje hjelpe om det gjer vondt
  • ei hjelpande hand
    hjelp, støtte;
    handsrekking
    • ho gav meg ei hjelpande hand;
    • flyktningane fekk ei hjelpande hand
  • hjelpast åt
    hjelpe kvarandre
  • hjelpe fram
    fremje
  • hjelpe på
    gjere monn
    • det hjelper godt på
  • hjelpe seg med
    ta i bruk; greie seg med
  • hjelpe seg som best ein kan
    greie seg så godt ein kan med midla ein har
  • ikkje kunne hjelpe for
    ikkje kunne rå for;
    ikkje kunne hindre
    • eg kan ikkje hjelpe for det
  • kunne hjelpe seg sjølv
    greie seg utan hjelp frå andre

skipelag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

lag, evne til å skipe til (arbeid, verksemd)
Døme
  • i onna treng bonden godt skipelag

fråseggjord

adjektiv

Opphav

jamfør gjere

Tyding og bruk

  1. unnagjord, fullført
    Døme
    • onna er fråseggjord
  2. (fint) laga, velgjord, solid;
    Døme
    • ein vel fråseggjord saum