Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
173 treff
Bokmålsordboka
55
oppslagsord
O
1
I
,
o
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
bokstavtegnet
og
språklyden
o
Eksempel
stor O
;
liten o
Artikkelside
O
2
II
symbol
Betydning og bruk
symbol for grunnstoffet
oksygen
Artikkelside
med omsyn til
Betydning og bruk
når det gjelder
;
med hensyn til
;
forkortet
m.o.t.
;
Sjå:
omsyn
Artikkelside
og lignende
Betydning og bruk
og andre lignende slag
;
forkortet
o.l.
;
Sjå:
lignende
Eksempel
aviser, tidsskrifter og
lignende
Artikkelside
og annet
Betydning og bruk
(også i flertall) noe eller noen fra en større gruppe
;
forkortet
o.a.
;
Sjå:
annen
Eksempel
han lovet berømmelse, penger og annet
;
ved hjelp av genteknologi og annet
;
advokater, journalister og andre
Artikkelside
med andre ord
Betydning og bruk
sagt på en annen måte
;
det vil si
;
forkortet
m.a.o.
;
Se:
annen
,
med
,
ord
Artikkelside
gå med
Betydning og bruk
Se:
gå
bli brukt av forsyninger, råvarer o.l.
Eksempel
det gikk med 30 kilo rabarbra
(om person) stryke med
;
dø
Artikkelside
c/o
forkorting
Uttale
se o
Opphav
forkorting for
engelsk
care of
‘(under) omsorg av’
Betydning og bruk
på brev: adresse hos
;
adr.
Artikkelside
schizoid
adjektiv
Vis bøyning
Uttale
-o-iˊd
Opphav
se
-id
(
2
II)
Betydning og bruk
om personlighetstype: som viser liten interesse for å knytte nære fohold til andre
Artikkelside
prikk
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
‘spiss, pigg’
Betydning og bruk
punkt, lite merke
Eksempel
en grønn bluse med hvite
prikker
;
den svenske bokstaven ‘ö’ er en ‘o’ med to prikker over
;
vi så hytta som en
prikk
i det fjerne
form for straffepoeng for å gjøre noe feil i trafikken eller for brudd på andre regler
Eksempel
få prikker i førerkortet
;
de mistet en kontrollpost og fikk 20
prikker
Faste uttrykk
prikken over i-en
tillegg som gjør noe fullkomment
;
krona på verket
de nye putene er prikken over i-en
på en prikk
nøyaktig, helt og fullt
de lignet hverandre på en prikk
;
det stemmer på en prikk
på prikken
nøyaktig
de var på prikken like
;
møte opp på prikken klokka elleve
til punkt og prikke
helt nøyaktig
;
til minste detalj
jeg fulgte oppskriften til punkt og prikke
Artikkelside
Nynorskordboka
118
oppslagsord
O
1
I
,
o
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
bokstavteiknet
og
språklyden
o
Døme
stor O
;
liten o
Artikkelside
O
2
II
symbol
Tyding og bruk
symbol for grunnstoffet
oksygen
Artikkelside
gir
3
III
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
eller
nederlandsk
;
av
gire
(
3
III)
Tyding og bruk
det å
gire
(
3
III)
, vike av, skjere ut
Døme
vere laus på giren el. vere på ein gir
–
om båt, slede o a: ha lett for å skjere ut til sides
strøyming i vatn
Artikkelside
og anna
Tyding og bruk
(òg i fleirtal) og noko eller nokon frå ei større gruppe
;
forkorta
o.a.
;
Sjå:
annan
Artikkelside
og liknande
Tyding og bruk
og anna av same slag
;
forkorta
o.l.
;
Sjå:
liknande
Døme
den kommunale gjelda er knytt til veg, vatn, kloakk og liknande
Artikkelside
med omsyn til
Tyding og bruk
når det gjeld
;
forkorta
m.o.t.
;
Sjå:
omsyn
Døme
store skilnader med omsyn til alder og røynsle
Artikkelside
frå og med
Tyding og bruk
særleg
om tid:
irekna
;
forkorta
f.o.m.
;
Sjå:
frå
Døme
prisane gjeld frå og med i dag
;
frå og med fredag gjeld det nye reglar
Artikkelside
med andre ord
Tyding og bruk
sagt på ein annan måte
;
det vil seie
;
forkorta
m.a.o.
;
Sjå:
med
,
ord
Artikkelside
gå med
Tyding og bruk
Sjå:
gå
bli brukt av forsyningar, råvarer o.l.
Døme
det gjekk med 50 brød
(om person) stryke med
;
døy
Artikkelside
katt
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
kǫttr
;
i tydinga ‘pisk’ av
engelsk
cat
(
o’ nine tails
)
Tyding og bruk
lite husdyr og kjæledyr av
kattefamilien
;
huskatt
;
jamfør
katte
(
1
I
, 1)
Døme
katten freste mot hunden
;
kattar og hundar er dei vanlegaste kjæledyra våre
;
ho klappa katten på den mjuke pelsen
;
katten vår liker seg best under omnen
som etterledd i ord som
angorakatt
fjøskatt
rasekatt
skogkatt
rovdyr av
katteslekt
;
villkatt
(1)
noko som liknar
eller
minner om ein
katt
(1)
som etterledd i ord som
apekatt
havkatt
røyskatt
pisk
(
1
I
, 1)
med (som oftast) ni lange tynne lêrreimer, brukt som straffereiskap
Døme
katt var ein vanleg straffereiskap brukt til kakstryking
stor
talje
(
2
II)
til å heise opp ankeret med
;
jamfør
katte
(
2
II
, 2)
Faste uttrykk
få katten
få avskil
;
få sparken
gje katten i
ikkje bry seg om noko eller nokon
;
gje blaffen i
hengje bjølla på katten
utsetje seg for ubehag ved å vere talsmann for ei sak andsyndes ein motpart
i mørkeret er alle kattar grå
i mørkeret er alle skilnader viska ut
ikkje gjere ein katt fortred
ikkje gjere nokon noko vondt
;
vere heilt ufarleg
kattens leik med musa
oppgjer eller kamp der den eine parten er særs overlegen i styrke
fotballkampen vart kattens leik med musa, og laget vann stort
kjøpe katten i sekken
ikkje vite kva ein får
;
bli lurt
leike katt og mus
ikkje la seg fange
tjuvane leikte katt og mus med politiet
nihala katt
pisk med ni lange tynne lêrreimer, brukt som straffereiskap
når katten er borte, dansar musene på bordet
når leiaren ikkje held oppsyn, gjer dei underordna det dei vil
sleppe katten ut av sekken
røpe ei hemmelegheit
kome med ei sensasjonell opplysing
som hund og katt
i stadig fiendskap
dei levde som hund og katt
som katten rundt den varme grauten
som ikkje vågar å gje seg i kast med noko som ein er svært oppteken av
;
som ikkje vågar å kome inn på noko
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 12
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100