Bokmålsordboka
origo
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en origo | origoen | origoer | origoene |
Uttale
oˊrigo; oriˊgoOpphav
fra latin , opprinnelig ‘opphav, utgangspunkt’Betydning og bruk
skjæringspunktet mellom aksene i et koordinatsystem