Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
4 treff

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

Nynorskordboka 4 oppslagsord

line 3

lina

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt lina, jamfør svensk lena; samanheng med lin (2 og lin (3

Tyding og bruk

  1. gjere mjuk (1);
    slakke, løyse;
    stille, få til å spakne
    Døme
    • line stålet på ein kniv;
    • line tauet;
    • line flatbrød så det blir mjukt
  2. stilne, spakne, gå over
    Døme
    • det linar med stormen
Artikkelside

line 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt lína, opphavleg ‘noko av lin’

Tyding og bruk

  1. grant, sterkt tau
  2. utspent tau til å balansere på
    Døme
    • slakk line;
    • danse på line
  3. langt fiskesnøre der det med jamne mellomrom er festa fortaumar med onglar på

Faste uttrykk

  • laupe lina ut
    halde fram så lenge det er mogleg (utan tanke på følgjene)
Artikkelside

veit 1, veite 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt veit, veita; av veite (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • grave ei veit langs vegen for å leie unna vatnet
    • på havbotnen:
      • setje lina i ei veit
    • for (1, 2) i tre eller stein
      • ei veit i stokken
  2. smal gate, smau, strete
    Døme
    • veitene i Trondheim
Artikkelside

tørn 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

same opphav som tørn (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • sveive nokre tørn
  2. omgang med tau eller trosse rundt ein påle
  3. lykkje eller snurr på tau eller trosse
    Døme
    • lina har fått tørn
  4. i uttrykk
    Døme
    • no får de jammen ta tørn

Faste uttrykk

  • ta tørn
    slutte å tulle, gje seg
Artikkelside