Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
4 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

kurer

substantiv hankjønn

Uttale

kure´r

Opphav

fra fransk , av courir ‘løpe’; beslektet med kurant (2

Betydning og bruk

person som frakter en beskjed, et brev eller en pakke for andre;
Eksempel
  • kureren tok brevet til tsaren;
  • en kurer ble tatt med 30 kilo heroin på flyplassen
Artikkelside

Nynorskordboka 3 oppslagsord

kurer

substantiv hankjønn

Uttale

kure´r

Opphav

av fransk , av courir ‘springe’; samanheng med kurant (2

Tyding og bruk

person som frakter ein beskjed, eit brev eller ein pakke for andre;
Døme
  • dei sende brevet med kurer;
  • kureren vart stogga på grensa med 10 kilo kokain
Artikkelside

kurande

adverb

Opphav

samanheng med kure (2

Tyding og bruk

reint, heilt
Døme
  • han låg kurande stilt
Artikkelside

kur 3

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med kure (2

Tyding og bruk

  1. det å vere sturen;
    sjukleg tilstand
    Døme
    • få ein kur – bli sturen
  2. Døme
    • leggje seg i kur
Artikkelside