Avansert søk

23 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

kritthus

substantiv intetkjønn

Opphav

av kritt (1; jamfør krit

Betydning og bruk

om eldre forhold: bøsse eller eske til å oppbevare skrivekritt og penger til regnskapsføring

Faste uttrykk

  • være i kritthuset
    bli godt likt

krite

verb

Opphav

av krit

Betydning og bruk

Eksempel
  • han kritet drinker i baren

på krita

Betydning og bruk

Eksempel
  • handle på krita

Nynorskordboka 20 oppslagsord

mesozoikum

substantiv ubøyeleg

Opphav

av gresk meso- og zoon ‘dyr’; jamfør meso-

Tyding og bruk

periode i geologisk tidsrekning (252 til 66 millionar år tilbake i tid) som omfattar periodane trias, jura og krit;

oljekrit

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

hard fargestift av krit blanda med olje

mellomalder

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. i europeisk historie: tid mellom antikken og moderne tid, om lag år 500–1500
  2. periode i geologisk tidsrekning (252 til 66 millionar år tilbake i tid) som omfattar periodane trias, jura (2 og krit (3;

Faste uttrykk

  • nordisk mellomalder
    tidsrom frå om lag år 1000 til reformasjonen

kritkvit

adjektiv

Tyding og bruk

kvit som krit (2, 1);
heilt kvit
Døme
  • kritkvite murar;
  • ho vart kritkvit i ansiktet

kritstrek

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. strek dregen opp med krit (2, 2)
  2. i overført tyding: grense ein ikkje bør gå over
    Døme
    • dra ein kritstrek for forsvarleg finanspolitikk

krit 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lågtysk krite; frå latin creta, opphavleg ‘jord frå Kreta’

Tyding og bruk

  1. kvit eller lysegrå kalkstein frå krittida
  2. stykke av krit (2, 1)
    Døme
    • skrive med krit på tavla

krite 2

krita

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av krit (1

Tyding og bruk

Døme
  • dei måtte krite mat

kritteikning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

teikning laga med krit (2, 3)

kritande

adverb

Opphav

av krit (2

Tyding og bruk

brukt forsterkande til adjektiv som ‘bleik’, ‘kvit’: heilt, fullstendig
Døme
  • kritande bleik

krithus

substantiv inkjekjønn

Opphav

av krit (2; jamfør krit (1

Tyding og bruk

om eldre forhold: bøsse eller eske til å ha skrivekrit og pengar i til rekneskapsføring

Faste uttrykk

  • vere i krithuset
    bli godt likt