Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
33 treff

Bokmålsordboka 15 oppslagsord

pamfilius

substantiv hankjønn

Opphav

etter det greske mannsnavnet Pamphilos, av pan ‘alt’ og philos ‘kjær’; etter navnet til heldig rollefigur i en gresk komedie, Pamphilos

Faste uttrykk

  • lykkens pamfilius
    særlig heldig person
Artikkelside

liebhaber

substantiv hankjønn

Uttale

libhaber

Opphav

fra tysk , av lieb ‘kjær’ og haben ‘ha’

Betydning og bruk

person som viser stor interesse for noe;
person som gjerne vil ha noe
Eksempel
  • hun er liebhaber til den fine hytta
Artikkelside

liflig

adjektiv

Opphav

fra lavtysk, av lief ‘kjær’

Betydning og bruk

herlig, behagelig, god
Eksempel
  • et liflig syn
  • brukt som adverb
    • nybakt brød dufter liflig
Artikkelside

ingen kjære mor

Betydning og bruk

ingen hjelp i å klage;
ingen bønn, ingen nåde;
Se: kjær, mor
Artikkelside

kjæreste

substantiv hankjønn

Opphav

opprinnelig superlativ av kjær

Betydning og bruk

person som en har et kjærlighetsforhold til og har som fast partner
Eksempel
  • få seg en kjæreste;
  • de er kjærester
Artikkelside

kjærkommen

adjektiv

Betydning og bruk

som en er svært glad for å få eller oppleve;
kjær, ønsket
Eksempel
  • en kjærkommen gjest;
  • en kjærkommen gave;
  • dette var kjærkomne penger;
  • etter tørken var regnet kjærkomment
Artikkelside

kjær

adjektiv

Opphav

norrønt kærr; trolig av latin carus ‘dyrebar’

Betydning og bruk

  1. som er elsket, velsett eller avholdt;
    høyt verdsatt
    Eksempel
    • en kjær gjest;
    • et kjært minne;
    • ha noen kjær
    • brukt som substantiv
      • møte sine kjære igjen
  2. brukt i kjærlig tiltale eller som innledning i brev, tale eller lignende
    Eksempel
    • kjære deg;
    • kjære mormor og morfar
    • brukt som substantiv
      • god morgen, kjære
  3. Eksempel
    • hun var blitt kjær i en gutt

Faste uttrykk

  • ingen kjære mor
    ingen hjelp i å klage;
    ingen bønn, ingen nåde
Artikkelside

haging

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å drive med hagearbeid
Eksempel
  • for mange er haging en kjær hobby
Artikkelside

ha 2

verb

Opphav

norrønt hafa

Betydning og bruk

  1. eie, råde over, disponere
    Eksempel
    • ha både hus og bil;
    • ha mye penger;
    • miste alt en eier og har;
    • ha litt av hvert å by på;
    • ha noe å leve av;
    • ha noe å leve for;
    • ha makt;
    • ha mulighet til å ta utdannelse;
    • ha sans for humor;
    • ha god tid;
    • ha tid på seg;
    • ha hele dagen for seg;
    • ha tillit til noen;
    • ha hellet med seg;
    • ha grunn til bekymring;
    • hun var ung og hadde livet foran seg
  2. være utstyrt med (en viss egenskap, et visst sinnelag eller lignende)
    Eksempel
    • fjellet har bratte sider;
    • rommet har to dører;
    • løven har dusk på halen;
    • ha rødt hår;
    • ha gode evner;
    • ha respekt for noe;
    • ha for vane;
    • ha medynk med noen;
    • ha noe tidløst over seg;
    • ha talent;
    • ha lyst på noko;
    • ha lett for å lære noe;
    • alt har sin verdi;
    • dette har betydning for saken
  3. være knyttet til ved slektskap, vennskap eller lignende
    Eksempel
    • ha kone og barn;
    • ha verken far eller mor;
    • ha venner
  4. lide av
    Eksempel
    • ha en alvorlig sykdom;
    • ha vondt i magen
  5. være utsatt for;
    oppleve, møte
    Eksempel
    • ha fint vær;
    • ha en urolig natt;
    • ha et uhell;
    • ha glede av noe;
    • ha medgang;
    • ha sorg;
    • ha hastverk;
    • ha en stor opplevelse;
    • hvordan har du det?
  6. bringe over til nytt sted eller ny tilstand;
    føre, flytte
    Eksempel
    • ha noe på plass;
    • ha opp døra;
    • ha mer salt i suppa
  7. være pålagt eller opptatt med;
    være nødt til eller pliktig til
    Eksempel
    • ha eksamen;
    • ha noe i lekse;
    • ha vakt;
    • ha mange plikter;
    • nå skal vi ha geografi;
    • ha selskap;
    • ha mye å tenke på
  8. holde (fast) i en viss tilstand, på en viss måte eller i en viss stilling;
    ta vare på
    Eksempel
    • nå har vi deg;
    • nå har jeg det;
    • ha hendene i lomma;
    • ha noe i forvaring;
    • ha noe for seg selv;
    • ha noen kjær;
    • ha en mistenkt;
    • ha noe på samvittigheten;
    • ha døra lukket
  9. bære på seg
    Eksempel
    • ha sekk på ryggen;
    • ha klær på seg
  10. med modal funksjon til verb i infinitiv: måtte, skulle
    Eksempel
    • du har å lystre!
  11. til modalt hjelpeverb: få, ta imot eller forlange
    Eksempel
    • jeg vil ha god betaling for arbeidet;
    • vil du ha denne kniven?
    • du skulle hatt juling;
    • han vil ha hevn;
    • det er av sine egne en skal ha det;
    • takk skal du ha!
    • det skal vi ikke ha noe av;
    • det var et bra forsøk, det skal du ha
  12. med visse verb i presens partisipp
    Eksempel
    • ha liggende en godtepose;
    • planten kan du ha stående i vinduskarmen
  13. brukt som hjelpeverb i sammensatte verbalformer
    Eksempel
    • hun har solgt garden;
    • de hadde sovet lenge;
    • han hadde gått hele dagen;
    • han har blitt rik på handel;
    • har vi lovet det, så har vi

Faste uttrykk

  • ha det med å
    pleie å, bruke å
    • de har det med å klage
  • ha det til
    tolke på en bestemt måte
    • situasjonen er ikke så dramatisk som noen vil ha det til
  • ha det
    brukt når en tar avskjed med noen
    • ha det!, sa hun og gikk;
    • da får du ha det
  • ha for seg
    drive med, drøfte, behandle
    • så mye rart de kan ha for seg
  • ha noe etter noen
    arve, overta
    • gleden med å gå tur har jeg etter faren min
  • ha noe på noen
    beskylde noen for noe ufordelaktig eller ulovlig
    • da politiet kom på døra, skjønte han at de måtte ha noe på ham
  • ha seg
    • skaffe seg;
      sørge for å få
      • ha seg en hvil;
      • ha seg frabedt;
      • ha seg en blås;
      • hun skal ha seg bil
    • henge sammen;
      forklares
      • hvordan kan dette ha seg?
    • kose seg;
      ha seksuell omgang
      • de har seg på sofaen etter festen
  • kunne ha det så godt
    måtte lide for noe en har gjort
    • de kunne ha det så godt, nå kom jeg aldri igjen
  • vite hvor en har noen
    vite hva en kan vente av noen
    • de vet hvor de har ham og slipper å lure på hva han tenker og gjør;
    • hun er en slik som en ikke vet hvor en har
Artikkelside

vestlandsfanden

substantiv hankjønn

Opphav

først brukt av N. Kjær

Betydning og bruk

nedsettende: personifisering av egenskaper og synsmåter (knyttet til målsak, religiøs pietisme, avholdssak og annet) i vestnorske miljøer
Artikkelside

Nynorskordboka 18 oppslagsord

ha 2

verb

Opphav

norrønt hafa

Tyding og bruk

  1. eige, rå over, disponere
    Døme
    • ha både bil og hytte;
    • ha mykje pengar;
    • miste alt ein eig og har;
    • ha noko å by på;
    • ha noko å leve av;
    • ha noko å leve for;
    • ha makt;
    • ha høve til å ta ein tur;
    • ha god tid;
    • ha tid på seg;
    • ha heile dagen føre seg;
    • ha tillit til nokon;
    • ha lykka med seg;
    • han var ung og hadde livet framfor seg
  2. vere utstyrt med (ein viss eigenskap, eit visst sinnelag eller liknande)
    Døme
    • fjellet har rund topp;
    • rommet har to dører;
    • løva har dusk på halen;
    • ha raudt hår;
    • ha gode evner;
    • ha sans for humor;
    • ha vyrdnad for noko;
    • ha grunn til å smile;
    • ha for vane;
    • ha medynk med nokon;
    • ha noko framandt over seg;
    • ha talent;
    • ha lyst på noko;
    • ha vondt for å innrømme feil;
    • det har sin verdi å kjenne historia
  3. vere knytt til ved slektskap, venskap eller liknande
    Døme
    • ha mann og barn;
    • ha korkje mor eller far;
    • ha gode vener
  4. lide av
    Døme
    • ha feber og influensa;
    • ha vondt i magen
  5. vere utsett for;
    oppleve, møte
    Døme
    • ha fint vêr;
    • ha ei roleg natt;
    • ha ei oppleving;
    • ha glede av noko;
    • ha motgang;
    • ha sorg;
    • ha eit uhell;
    • ha hastverk;
    • ha behov for noko;
    • slik vil ho ha det;
    • korleis har du det?
  6. få over til ny stad eller tilstand;
    føre, flytte
    Døme
    • ha nokon av stad;
    • ha noko på plass;
    • ha opp døra;
    • ha inn sauene;
    • ha ut kyrne;
    • ha seg heim;
    • ha på måling;
    • ha mjølk i kaffien
  7. vere pålagd eller oppteken med;
    vere nøydd eller pliktig til
    Døme
    • ha eksamen;
    • ha lekse;
    • ha geografi;
    • ha time;
    • ha vakt;
    • ha plikter;
    • ha selskap;
    • ha andre ting å tenkje på;
    • ha mykje å gjere;
    • ha noko å seie;
    • ha noko å dragast med
  8. halde (fast) i ein viss tilstand, på ein viss måte eller i ei viss stilling;
    ta vare på
    Døme
    • no har vi han;
    • no har eg det!
    • ha hendene i lomma;
    • ha døra attlaten;
    • ha noko i forvaring;
    • ha noko i fred;
    • ha noko for seg sjølv;
    • ha nokon kjær;
    • ha nokon mistenkt;
    • ha noko i tankane;
    • ha noko på samvitet
  9. bære på seg
    Døme
    • ha klede på seg;
    • ha sekk på ryggen
  10. til modalt hjelpeverb: få, ta imot eller forlange
    Døme
    • skulle ha noko for arbeidet;
    • vil du ha denne kniven?
    • det er av sine eigne ein skal ha det!
    • takk skal du ha!
    • det skal vi ikkje ha noko av!
    • han gjev ikkje opp, det skal han ha
  11. med modal funksjon til verb i infinitiv: måtte, skulle
    Døme
    • du har å lystre;
    • han har å gjere det han er sett til
  12. med visse verb i presens partisipp
    Døme
    • ha landbruksbøker ståande i bokhylla;
    • dei hadde drops liggjande i lomma
  13. brukt som hjelpeverb i samansette verbalformer
    Døme
    • ho har selt garden;
    • han hadde sove lenge;
    • ho hadde reist da eg kom;
    • han har gått heile dagen

Faste uttrykk

  • ha det med å
    ha for vane å, bruke å
    • ho har det med å lage lister
  • ha det til
    tolke på ein bestemd måte
    • dei er ikkje så dumme som nokon vil ha det til
  • ha det
    brukt når ein tek avskil med nokon
    • ha det!, seier han og stryk på dør;
    • da får du ha det
  • ha for seg
    drive med, ta opp, drøfte, behandle
    • kva galskap kan dei ha for seg?
  • ha noko etter nokon
    arve, overta
    • det gode humøret har eg etter mor mi
  • ha noko på nokon
    skulde nokon for noko ugunstig eller ulovleg
    • politiet har noko på han
  • ha seg
    • skaffe seg;
      sørgje for å få
      • ha seg ein pause;
      • han ville ha seg ei hytte
    • henge saman;
      forklarast
      • korleis kan det ha seg?
    • kose seg;
      ha seksuell omgang
      • dei drakk vin og hadde seg
  • kunne ha det så godt
    lide for noko ein har gjort
    • når dei ikkje vil samarbeide, kan dei berre ha det så godt
  • vite kor ein har nokon
    vite kva ein kan vente av nokon
    • det er vanskeleg å vite kor ein har dei
Artikkelside

liebhaber

substantiv hankjønn

Uttale

libhaber

Opphav

frå tysk , av lieb ‘kjær’ og haben ‘ha’

Tyding og bruk

person som viser stor interesse for noko;
person som gjerne vil ha noko
Døme
  • ho er liebhaber til den fine hytta
Artikkelside

kjær

adjektiv

Opphav

norrønt kærr; truleg av latin carus ‘kostesam’

Tyding og bruk

  1. som er elska, velsedd eller omtykt;
    høgt verdsett
    Døme
    • ein kjær gjest;
    • eit kjært minne;
    • ha noko kjært
    • brukt som substantiv
      • skiljast frå sine kjære
  2. brukt i kjærleg tiltale eller som innleiing i brev, tale eller liknande
    Døme
    • kjære deg;
    • kjære Anne og Håvard
    • brukt som substantiv
      • god morgon, kjære
  3. Døme
    • ho vart kjær i han

Faste uttrykk

  • inga kjære mor
    inga hjelp i å klage;
    inga bøn, ingen nåde
Artikkelside

inga kjære mor

Tyding og bruk

inga hjelp i å klage;
inga bøn, ingen nåde;
Sjå: kjær, mor
Artikkelside

kjærkomen, kjærkommen

adjektiv

Tyding og bruk

som ein er svært glad for å få eller oppleve;
kjær, ynskt
Døme
  • ein kjærkomen gjest;
  • ein kjærkomen kvil;
  • dette gjev kjærkomne inntekter
Artikkelside

kjærast, kjæraste

substantiv hankjønn

Opphav

opphavleg superlativ av kjær

Tyding og bruk

person som ein har eit kjærleiksforhold til og har som fast partnar
Døme
  • få seg ein kjærast;
  • vere kjærastar
Artikkelside

vere glad i

Tyding og bruk

setje pris på, like godt, halde av, halde kjær;
Sjå: glad
Artikkelside

huglegge, hugleggje

huglegga, hugleggja

verb

Tyding og bruk

få interesse for;
få kjær, forelske seg i
Artikkelside

persona grata

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘kjær person’

Tyding og bruk

velsett, godt likt person;
Artikkelside

gammalkjend, gamalkjend, gamalkjent, gammalkjent

adjektiv

Tyding og bruk

kjend frå lang tid tilbake;
velkjend og kjær;
Døme
  • ein gammalkjend skikk;
  • gammalkjende låtar
  • brukt som adverb
    • sjå seg gammalkjent omkring
Artikkelside
Side 1 av 2