Avansert søk

11 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

klage 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • høre jammer og klage;
    • klagene fra de skadde
  2. skriftlig eller muntlig uttalelse om noe som en finner mangelfullt, urettferdig eller rettsstridig
    Eksempel
    • kokken fikk stadig klager på maten;
    • sende inn en klage på skatten;
    • skrive en formell klage

klagerop

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

rop som uttrykker klage (1, 1);
Eksempel
  • høre høye klagerop

jeremiade

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk , etter profeten Jeremia

Betydning og bruk

Eksempel
  • vi fikk høre en jeremiade om hvor håpløst alt er her i landet

jamre

verb

Opphav

fra lavtysk eller tysk; av jammer

Betydning og bruk

  1. gi fra seg gråtende eller klynkende lyd av sorg, smerte eller lignende
    Eksempel
    • jamre av smerte
  2. Eksempel
    • jamre over de høye skattene;
    • han jamrer og bærer seg bestandig

Faste uttrykk

  • jamre seg
    • ynke seg, klynke
    • klage sin nød;
      beklage seg

jammer

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk eller tysk

Betydning og bruk

  1. det å jamre, klagerop
    Eksempel
    • høre gråt og jammer;
    • jammer over skatter og avgifter
  2. elendig tilstand, ulykke (2)
    Eksempel
    • verden er full av jammer og elendighet

Nynorskordboka 6 oppslagsord

klagerop

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

rop som uttrykkjer klage (1, 1);
Døme
  • i gravferda kunne ein høyre gråt og klagerop

klage 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

lågtysk; tysk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • høyre på jammer og klage;
    • klagene frå dei skadde
  2. munnleg eller skriftleg fråsegn om at noko er mangelfullt, urettvist eller rettsstridig
    Døme
    • kokken fekk mange klager på maten;
    • skrive ei formell klage;
    • eg vil sende inn ei klage på vedtaket

jeremiade

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk , etter profeten Jeremia

Tyding og bruk

Døme
  • vi måtte høyre på ein lang jeremiade over samfunnsutviklinga

jamre

jamra

verb

Opphav

frå lågtysk eller tysk; jamfør jammer

Tyding og bruk

  1. gje frå seg gråtande eller klynkande lyd av sorg, pine eller liknande
    Døme
    • jamre av sorg
  2. Døme
    • jamre over skatten

Faste uttrykk

  • jamre seg
    • ynke seg, klynke
    • klage si naud;
      beklage seg

jammer

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk eller tysk

Tyding og bruk

  1. det å jamre;
    jamring, ynk (1)
    Døme
    • høyre gråt og jammer;
    • ein stadig jammer over skattar og avgifter
  2. elendig stode, ulykke (2)
    Døme
    • verda er full av jammer og elende

ynk

substantiv hankjønn

Opphav

av ynke

Tyding og bruk

  1. ynking;
    lett jamrande, klagande lyd
    Døme
    • dei høyrde ynk og gråt;
    • det var slik ynk på hanhan klaga seg;
    • eg høyrde ein ynk borte frå senga
  2. noko trist, vondt (som vekkjer medkjensle)
    Døme
    • det var ein ynk å sjå han